Hvilken boktittel ville du gått rundt med på t-skjorta en fredag på byen? 

– Hellemyrsfolket av Amalie Skram – hun er vel den forfatteren jeg beundrer mest, og det er få verk som overgår Hellemyrsfolket, samt 1984 av James Orwell og Zulu av Caryl Férey.

1984 er en fremtidsroman av George Orwell som ble utgitt i 1949. Boken er en dyster spådom om hvordan fremtiden kan bli, med et totalitært system der praktisk talt ingen individuelle rettigheter finnes. Denne boken ble skrevet i skyggen av annen verdenskrig med inspirasjon fra blant annet det nasjonalsosialistiske Tyskland og Sovjetunionen. Boken er dermed like aktuell selv om årstallet for lengst er passert. Tittelen, 1984 har sin forklaring i at boken ble skrevet i 1948 og Orwell valgte å snu om på årstallet. 

Dette er en klassiker. Tidløs, meget rik på detaljer og svært intelligent skrevet. Det er ikke ofte en bok får deg til å føle deg smart og oppegående, men det gjør denne i aller høyeste grad, om jeg kan forklare det så banalt. Du grøsser, kjenner Storebrors klamme hånd og stikkende øyne saumfare hver nerve i kroppen. Du kan ikke stole på noen. Ikke en gang deg selv. Mer trenger ikke jeg å si – les selv.

Zulu, av Caryl Férey, en krim som fillerister deg. Ali Neuman, sjef for kriminalpolitiet i Cape Town står overfor det umulige. Vi rives inn i et drama der linjer trekkes tilbake til både Apartheidregimet og de voldsomme interne motsetningene mellom sørafrikanere. “Zulu” troner ubestridt som min beste leseropplevelse av det jeg har lest av krim. Den spiser deg rå, tygger deg brutalt i stykker og spytter deg ut på den andre siden. Og der blir du stående på skjelvende bein, berørt langt inn i sjelen og tenker: hvordan er det mulig å kunne skrive noe slikt?

Dette er ikke lystig lesning, tvert om. Dette er mørkt, svart, ja, beksvart lesning. I all sin råhet, galskap, umenneskelighet, alt snirklet inn i en historie så usannsynlig sannsynlig om mennesker i et land revet i filler av galskap – så inn for jævlig sammensatt og komplisert, fargelagt med rødt blod og fortvilelse til å ta og kjenne på, skriker den ut sitt budskap om sosiale konflikter, om urettferdighet, om tapte sjeler og en brutalitet som overgår det meste. I Zulu snakker vi om “ekte” skjebner pakket inn i rå umenneskelighet, men med en troverdighet som suger leseren inn i historien, i stedet for at leseren blir distansert til den. Forfatteren Caryl Férey betegnes som en av Frankrikes nye, store talenter, og jeg kan godt forstå hvorfor. Han skriver rått, hardt og maskulint, og slår deg nesten i hjel med et avrevet stålrør til penn. Men innimellom skifter han tempo og går over til det poetiske følsomme, det vakre og det skjøre, med skildringer så rørende at tårene bare kommer. Zulu er en suveren thriller som vil mer enn å bare underholde, og det gjør den.

Hvilken forfatter ville du spist fredagstaco med? 

– Jeg ville spist taco eller what ever med Caryl Férey, for han er ikke bare en særdeles talentfull forfatter og formidler, han er særdeles intelligent og i tillegg svært veldig sexy. Så han kan jeg gjerne spise frokost med også, og lunsj og middag dagen derpå også, Ja, jeg kan sikkert fint tilbringe en hel uke med Férey! 

Du får oppleve en helg som romankarakter – hvilken ville du ha vært?

– Lotte-Marie i Lotte-Marie og Matchmorderen, for det er en usedvanlig morsom og spennende story. Om jeg må velge en annen, må det bli Huckleberry Finn av Mark Twain. Jeg liker det upolerte, og jeg liker ville eventyr der utfordringer møtes og må overkommes, og med dette digger jeg også storyer der det lyse og det mørket i oss møtes.

Skrivehelg til valgfritt sted – hvor? 

– Det må bli i Ernest Hemingways gamle hus på Key West. Mitt skrivehjørne i min skrivestue i Det Blå Huset på Dikemark er oppkalt etter Hemingway. Jeg har innredet det litt røft og maskulint. Ja, jeg liker det nemlig slik, og jeg røyker sigar og drikker whisky også. Men jeg kunne fint dratt til St. Tropez også – trives godt der også med litt rosa i glasset og litt glam rundt meg. Da blir det litt mer feminin touch over det hele.

Hva er det beste skriverådet du har fått? 

– Jeg har ikke fått noen – men jeg har noen, og det er TÅLMODIGHET og LES ANDRES BØKER. Det er besynderlig hvor mange som vil «bli» forfattere, men som ikke leser bøker. Jeg har alltid vært en lesehest og ønsket meg utelukkende bøker til hver bursdag og jul som liten jente. Visste tidlig at jeg skule bli forfatter, og det ble jeg. Les, les og les andes bøker.

Hva skal du lese i helgen? 

– Jeg skal lese BadBoy, av Jørn Lier Horst, tror jeg.

Tre stikkord om hvorfor du skrev Lotte-Marie og Matchmorderen

– Jeg liker å være først ute med ting, og denne serien er i følge media Norges morsomste serie (og første innen humorsjangeren). For meg er det viktig å ha noe å le av. Det er så mye dritt rundt om i verden, og det skrives tilstrekkelig med mørk litteratur. Jeg har skrevet mye selv, også tunge dokumentarer om blant annet selvmord. Fremover kommer jeg til å fokusere på serien om den smågærne Lotte-Marie, fordi å skrive om henne er en særdeles morsom jobb og jeg ler meg skakk i hjel relativt ofte. Dog, humor er slettes ikke en enkel faktor å leke med. Humor kan være vanskelig – men så lenge jeg selv ler og har det gøy når jeg skriver, så er jeg happy. Alle de fantastiske gode tilbakemeldingene jeg får på serien, sier også sitt – så jeg kan vel strekke meg til at jeg har suksess med bøkene, og det er jo inspirerende. 🙂

Foruten denne, hvilken bok vil du anbefale alle å lese? 

– Av mine bøker vil jeg nok anbefale The Story, for den er rimelig ukonvensjonell den også, og inneholder en god dose humor i tillegg til noe litt mindre morsomme hendelser – som er skildret med en rimelig røff penn. Ja, livet er jo ikke en dans på roser hele tiden. En del alvorlige skrammer har også jeg. Men det gjør meg bare til en bedre forfatter. Og ikke minst er The Story en veldig aktuell bok ettersom jeg i den også tar for meg politikk, media, og kjendishysteri. Noe endrer seg aldri.

Se Trude Helen Holes forfatterprofil på BoldBooks