Kjøp bøker i bokhandelen
Salg!

Å skynde seg langsomt

kr 99,00 kr 69,00

Boktype:
Format:
E-bok
Kategori:
ISBN:
978-82-690194-8-3
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Solvik Forlag
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Alt ligger til rette for en eksotisk høst i idylliske Solvik, når den indiske skjønnheten Divya kommer på overraskende besøk. Tony har imidlertid gått videre i livet. Han kan ikke se for seg en fremtid med en han ikke lenger elsker, selv om hun er gravid med ham og uten mulighet til å reise hjem.

Annabel jobber med Tony i spa-avdelingen på Havbris Hotell & Spa. Det hjelper slett ikke på den fastlåste situasjonen at hun selv utvikler sterke følelser for Tony, i sitt forsøk på å hjelpe dem begge.

Vil de klare å løse utfordringene slik at alle kan bli lykkelige?

Leseutdrag

1

«Namaste. Jeg er Divya Anand og leter etter min fremtidige ektemann.» Kvinnen presset håndflatene mot hverandre foran hjertet, samtidig som hun vendte blikket mot hendene, lukket øynene og bøyde hodet.

Annabel Lien så forbauset på skjønnheten foran seg, som hilste høflig på ekte indisk vis. «Ja, det gjør vi vel alle,» glapp det ut av henne.

Kvinnen snakket godt engelsk og hadde neppe oppsøkt spa-avdelingen for å bli enda vakrere. Det tykke, svarte håret rakk til livet og var skinnende blankt. Huden var gyllen og perfekt, akkurat slik man ser når modellene har blitt fotoshoppet. Så hva skulle hun her å gjøre?   

«Dette er Havbris Hotell & Spa. Har du bestilt time til behandling, eller vil du prøve de ulike badene vi har? Det er mye å velge imellom.» Hun tok en kjapp titt på pc-en for å se om hun fant bestillingen.

«Kanskje en annen dag. Jeg er her for å treffe Tony Skogen.» Kvinnen så alvorlig på henne. «Har jeg kommet til feil sted?»

Annabel grep tak i resepsjonsbenken for ikke å svime av. «Tony?»

Skjønnheten nikket. Hun var iført en utsøkt, rød sari som rakk til gulvet. Den tynne, myke silken lå lag på lag og var drapert på finurlig vis. Hun var akkurat så slank som Annabel drømte om å bli. Men hva var det hun så der? Det var da virkelig en antydning til mage under hendene hennes. En ikke så liten mage heller, som hun dyktig hadde skjult under sarien!

Annabel var sjokkert, men tok seg kraftig sammen. Dette var ikke hennes problem. «Ja visst,» sa hun og prøvde å oppføre seg profesjonelt. «Bare et øyeblikk, så skal jeg hente ham.»  

Kvinnen så takknemlig på henne da hun skyndte seg mot yogasalen, hvor spaets sjef yndet å oppholde seg. Hun lukket døren stille bak seg. Tony likte ikke støy, og nå måtte hun avbryte ham midt i et eller annet ritual. Det var aldri populært. Han satt i lotusstilling med bena krøllet sammen under seg. Hun hadde aldri forstått hvordan noen kunne være så myke i kroppen. Men det var mye hun ikke forsto når det gjaldt sjefen hennes. Og enda mindre akkurat i dag. Hun hadde faktisk ganske mange spørsmål på lur.

«Tony,» sa hun lavt.

«Ah,» sukket han og åpnet øynene. «Må du forstyrre når jeg mediterer?»

«Beklager, men din forlovede venter i resepsjonen. Hun virker å komme langveis fra. Og hun trenger klær, ellers kommer hun til å fryse vettet av seg i den kalde høstluften.»

«Eh, hva sa du?» Han strakk seg så lang han var, hvilket var ganske langt. Han lot ikke til å ha fått med seg et ord av det hun hadde sagt. Et blått blikk så uforstående på henne.

«Din gravide forlovede vil prate med deg.»

«Divya?» Han så fjernt på henne.

Så han visste hvem det var! Ikke verst bare det, så distré som han var. Han virket ikke videre overrasket over graviditeten heller, men han var vanskelig å tolke. Det var umulig å vite hvilke tanker som fór gjennom hodet hans nå.

«Skal jeg be henne komme inn hit?» 

«Nei, jeg trenger tid.»

«Tid til hva da?» Hun skjønte mindre og mindre. Hun kjente ikke Tony særlig godt, men de jobbet sammen og så hverandre hele dagen. De hadde en vennskapelig tone seg imellom og ikke noe anstrengt sjef-ansatt forhold. Det var vel heller motsatt. Annabel følte seg ofte som Tonys barnepike, ettersom han neppe hadde noe ønske om å være sjef for andre enn seg selv. Han var praktisk talt blitt tvunget til å ta denne jobben da faren, William, døde i vinter. I testamentet hadde han tildelt sine barn ulike jobber på det nye hotellet. Dersom de ville ha sin del av hans omfattende arv, var det bare å innrette seg. Ikke alle hadde funnet seg like godt til rette.

Tony dro hendene gjennom det rufsete, mørkebrune håret. Han så på henne med sine himmelblå øyne, som kunne få enhver indisk skjønnhet til å smelte. Han var en attraktiv mann. Og så forskjellig fra Annabel som det var mulig å bli. Forhåpentligvis hadde han mer til felles med den kommende kona som ventet med lengsel der ute i resepsjonen.

«Jeg er ikke klar for å treffe henne,» sa han og reiste seg fra gulvet.

«Du ser kjekk nok ut, og hun liker deg sikkert uansett hva du har på deg.» Hun studerte treningsbuksen og den enkle t-skjorten hans. Noen moteløve var han ikke. Men det var ikke tid til å fiffe seg opp. Den stakkars kvinnen hadde ventet lenge nok.

«Du forstår ikke.»

Selvsagt gjorde hun ikke det. Og hun ville ikke forstå heller. Hun ville ikke bli blandet inn i forholdet deres. Det eneste viktige var at han tok ansvar. Kvinnen var åpenbart gravid med Tonys barn, selv om hun ikke hadde sagt det rett ut.

«Ser ikke ut som du har noe valg. Hun venter barn og har kommet langveis fra for å treffe deg.» Hun gikk mot døren og hørte et dypt sukk bak seg.     

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Å skynde seg langsomt”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *