Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Blodsmak – en historie om hevn

kr 79,00

Boktype:
Format:
E-bok
Kategori:
ISBN:
978-82-999554-1-6
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Kvaseblod forlag - Renate Pettersen
Utgitt:

Beskrivelse av boka

En historie om ensomhet og urettferdighet. En historie om hevn. En (blodig) historie om Madelen.

Velskrevet og tankevekkende. En trist historie, med subtil humor. Så underholdende, at du ikke klarer å legge den vekk.

Leseutdrag

Lyset la seg som en varm, stikkende stripe over det ene øyet. Det plaget henne langt mer enn den urytmiske dunkelyden. Solstripen skar gjennom hjernen hennes. Det ville bare kreve noen få cm til den ene eller andre siden for å unnslippe, men tanken alene var nok til å gjøre henne – om mulig – enda mer svimmel. Hun var ubehagelig varm. Arkitekter som plasserer soverom vendt mot soloppgang burde fått en hard straff. Henrettelse i badstue eller i det miste juling med nålefylt sokk.   Etter å ha ligget slik en stund og lyttet til rask og grunn hvesing, og dunkene skjønte hun at det var en brystkasse hun lå på. Tett omslynget og med hodet på brystkassen hans, som for å kjenne nærhet med denne totalt fremmede. Han var klam og glatt. Det føltes som kinnet hennes var klistret fast med noe. Det var totalt motbydelig å tenke på, men var tanken på å bevege seg var verre. Det luktet gymsal og skittentøy av rommet hun lå i. Nå og da sveipet luft utenfra inn gjennom vinduet, men etter lukten å dømme stod det søppelkasser rett utenfor. Luften derfra gjorde ingenting for å bedre situasjonen. Hun lurte på om han var redd, siden hjertet hans hamret så fort. Hva hadde han å være redd for. Han våknet da i det minste hjemme hos seg selv, konstaterte hun med en viss selvmedlidenhet. Kanskje ventet han på at hun skulle dra. Han ville sikkert ha henne ut så fort som mulig. Men på pusten hans hørtes det ut som han fremdeles sov. Kroppen hennes var uansett ikke i stand til å dra akkurat nå. Hun lurte på hva han het. Han må ha sagt det i går. En eller annen gang mellom gårsdagens gode stemning og nåtiden kvalme virkelighet må han da ha sagt det. Hvis hun tenkte grundig nok ville hun nok komme på det. Han hadde sikkert også sagt noe om hva slags musikk han hører på og noe om et fotballag. Spilte han eller så han på? Det hadde forsvunnet i et sort hull i løpet av natten. Hun kunne ikke huske stort av gårsdagen, bortsett fra musikken. Lyden av Aerosmith ringte fremdeles i hodet hennes. Hjertet i brystkassen under kinnet dunket tidvis i samme takt. Nine lives – live for ten. Sangen var fra 90-tallet og brakte henne rett tilbake til tenårene. Hun hadde blitt så ivrig og glad da den brått lekte over høyttalerne. Hun og Stine hadde reist seg fra bordet for å danse. Det hadde vippet litt og de unge, parfymerte guttene de satt med hadde holdt det igjen, mens de så opp på dem med smil som ikke kunne skjule sjokket over den plutselige iveren deres. Eller var det medlidenhet? Det hadde ikke spilt noen rolle i går. Hun husket at de danset mens de snakket litt for høyt om guttene som hadde satt seg ved bordet deres. De måtte være ti år yngre, minst. Velflidde, med gelé i håret og nystrøkne skjorter. Hun kunne ikke skjønne hva de hadde i en brun bule å gjøre. Stine mente de var veldig kjekke og fniste som en fjortis. Madelen var ikke enig, de var for polerte. Det var noe utiltalende ved menn som så ut til å bruke lenger tid foran speilet enn hun selv. De var for unge og hadde et drag av noe ondskapsfullt over seg. Noe nedlatende, som om de trodde de var bedre enn henne. Det var provoserende. Men det var ikke Stine som hadde blitt med en av dem hjem. Tanken sendte vonde støt fra magen og nedover beina. En matthet over sine egne idiotiske avgjørelser la seg som et blyteppe over henne. Da fottrinn banket bortover gulvet utenfor skvatt hun opp. Kinnet pulserte i smerte etter å ha blitt rykket løs fra hva det enn hadde vært klistret fast med. Hjernen spant av den plutselige bevegelsen og hun krympet seg et øyeblikk, før hun så seg omkring. Veggene var dekket av plakater – fotballspillere og noe som antageligvis var band hun aldri hadde hørt om. En fillerye lå krøllet sammen i et hjørne. På en benk foran en liten tv lå skitne tallerkener og tomme colaflasker. Dette var ikke en voksen manns soverom. «Jørgen, er du våken?» spurte en irritert mannsstemme rett utenfor døren. Jørgen, ja. Nå husket hun det. Jørgen som sa han likte alt mulig av musikk, men hadde sukket og himlet med øynene til hver eneste sang de hadde hørt i går. Hun sluttet å puste da hun kom på hvor hun hadde hørt den stemmen før – stemmen utenfor døra. I panikk så hun seg rundt etter klærne sine. Bhen var fortsatt på. Flaks. Hun pustet igjen, men så stille hun klarte. Resten av klærne fant hun i en haug ved fotenden av senga. Så lydløst som hun klarte forsøkte hun å åle seg inn i klærne uten å reise seg helt opp. Selv om en dusj av gulgrønn magegugge ikke ville gjøre så mye fra eller til på akkurat dette rommet så hun for seg at skikkelsen på andre siden av døren ikke kom til å ta det særlig pent. Det hamret på døra nå. Hvert slag på døren føltes som det ble levert direkte til hjernen hennes. Skuldrene føk opp, som om de kunne nå høyt nok til å dekke de nå så følsomme ørene. Sengetøyet knitret ved den minste bevegelse. Gnisset mot hverandre. Hver eneste brett og krøll sendte en gjennomtrengende lyd gjennom huset. Dette var sengetøy som var ment for å avsløre. Det var rett og slett en sadistisk felle for korttenkte, impulsstyrte libidoslaver. Det var ikke annet å gjøre, hun ville bli nødt til å reise seg for å få kledd på seg uten å avsløre at det var flere her inne. Et stønn smatt forbi leppene hennes før hun rakk å stanse det. «Jørgen?!? Jørgen, hvem har du der inne?»  Hun forbannet seg selv, og satte opp farten på påkledninga. Det føltes som det tok en evighet. Ett buksebein var på vranga, det andre var krøllet sammen så hun måtte forsøke igjen og igjen for å få det fram. Sokkene manglet fullstendig, og en av stroppene på toppen var røket. Hun lurte på hva i huleste som egentlig hadde foregått her i går kveld, men visste av erfaring at hun ikke kom til å komme på noe svar. Den hvesende pustingen fra andre enden av senga ble stillere og hun skjønte at han måtte være våken nå. Hun frøs fullstendig, midt i kampen for å få buksa over rumpa uten å klirre med naglebeltet og myntene i lomma. Han skjøv seg opp på albuene og smilte til henne. Smilet var vennlig denne gangen. Innbydende og vakkert. Hun angret umiddelbart på at hun hadde irritert seg over lydene hans. Håret stod opp som på et lykketroll, på overarmene bulte fantastiske muskler som ikke var spart for en eneste treningsøkt. Under den stramme brystkassen kunne hun skimte antydning til en sixpack. Et øyeblikk ble hun helt satt ut av synet, før hun så øynene. At hun ikke hadde sett det i går. Det var som å se en yngre versjon av ham. Hun måtte ha drukket hjernen fullstendig ned på lobotomipasientnivå som ikke hadde sett det. Igjen dundret det på døra og hun la en finger foran leppene. Hun kjente hvordan blikket hennes nå måtte være nærmest panisk, men hadde ingen kontroll over det. «Det går helt fint, han er ikke sint på ordentlig.» sa han rolig, med en stemme hun også følte hun også burde ha kjent igjen i går. «Jørgen, lås opp NÅ.» Stemmen på den andre siden av døra var vant til å bli adlydd. Han måtte ikke finne henne her. Da ville alt være ødelagt. Han ville miste den lille respekten han kanskje hadde for henne. Hun ville aldri i verden klare å gjøre opp for dette, hvis han fant det ut. Og han ville i hvert fall aldri like henne som hun likte ham. Jørgen slang perfekte bein over sengekanten og reiste seg litt ustøtt. «Du kan bli til frokost, ikke se så stressa ut.» sa han vennlig, mens han gikk mot døra. Hjertet hennes hadde dundret seg opp til halsen, gråten presset bak øynene hennes. Hun måtte ta en lynrask avgjørelse, og etter å ha sett skammen, arbeidsledighet og en kald skulder der hun trengte en utstrakt hånd fly foran øynene sine gjorde hun det eneste hun kunne komme på. Hun bykset mot vinduet, og idet hun hørte låsen på døren klikke, smatt hun ut.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Blodsmak – en historie om hevn”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0