Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Internett Internett Internett

kr 299

Boktype:
Kategori:
ISBN:
978-82-691158-0-2
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Mudskipper
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Har du lurt på hvordan Internett fungerer? Dette er boken for deg.

Vi er påkoblet hele tiden. Til tross for dette er det ikke mange av oss som har tid til å finne ut av hvordan nettet virker, og hva som skjer bak kulissene. Dette er ikke en bok som vil gi deg en fullstendig teknologisk opplæring. Dette er heller ikke en bok som gir deg nettvett. Dette er en bok som presenterer en lettfattelig og grunnleggende innføring i et komplisert tema: Hvordan fungerer Internett?

Leseutdrag

3.3 IP-ADRESSER OG MASKERING 
IP-adresser er liksom kjendisen i Internett-teknologien. Det blir snakket om IP-adresser og IP-blokkering og så videre i mange forskjellige fora. Når folk snakker om IP, kan det henvise til to ting; det ene er selve Internettprotokollen (Internet Protocol) som vi fokuserte på i forrige kapittel sammen med TCP, og det andre er de mer kjente IP-adressene. Stort sett kan du anta at folk egentlig snakker om IP-adressen når de snakker om IP. 

Internettprotokollen (IP) beskriver hvordan en pakke med informasjon sendes fra maskin A til maskin B via rutere. Internettprotokollen beskriver også hva slags informasjon IP-adressen inneholder. Enhver datamaskin har en unik IP- adresse, eller det vil si egentlig enhver Internettilkobling har en unik IP-adresse. Denne IP-adressen er din uansett hvor du går på nettet. Hovedsakelig er det bare Internettleverandøren som vet hvem sin IP-adresse som er din eller min, men fordi Internettnummer (som vi så på i del 2) blir fordelt regionalt i store blokker, kan vi med ganske stor sikkerhet se hvor IP-adressene geografisk hører hjemme. Selskap som Netflix, NRK og BBC kan derfor tilby forskjellig innhold om du er i Norge eller om du er i Storbritannia. Dette gjør de fordi strømmetjenestene har ulike avtaler med forskjellige rettighetshaverne og filmdistributørene i ulike land. Når du logger deg på Internett på et hotell i et annet land, for eksempel Storbritannia, vil IP-adressen din tilhøre Internettilkoblingen til hotellet. 

Det er mange som skjuler IP-adressen sin når de er på nett. En av grunnene er selvsagt at de vil skjule det de driver på med, fordi det er ulovlig. Tilgang til tjenester som er begrenset av landtilhørighet er en annen grunn til å skjule IP-adressen. Om man sitter på ferie i Gran Canaria og bare få med seg Nytt på Nytt på NRK, må man gjennom en IP-adressemaskering for å få tilgang til NRK sine sendinger. Den maskeringen vil da late som om du befinner deg i Norge, og ikke sitter med en Internettilkobling på de spanske ferieøyene. Det finnes også gode og mer alvorlige grunner til å skjule IP-adressen sin. Varsling, frykt for overvåking, forfølgelse eller overgrep fra myndigheter er slike grunner. Forskjellige stater deler informasjon fra egen etterretning seg imellom, og om noen er forfulgte kan det være nødvendig å beskytte hvilken IP-adresse man bruker, rett og slett for å skjule sin posisjon. 

Det finnes mange måter å maskere IP-adressen sin. De to mest vanlige måtene er at sluttbruker går gjennom en VPN eller via en proxy.  VPN (Virtual Private Network) går ut på at du først går inn på et eget nettverk som gir deg en ny IP-adresse som er annerledes enn den du opprinnelige hadde. Det vil si at du går inn på et annet nettverk enn det nettverket din Internettleverandør tilbyr (husk at Internett er et nettverk av nettverk), og dermed går du videre ut på Internett fra dette nettverket istedenfor ditt opprinnelige. Den opprinnelige IP-adressen blir maskert, og informasjon som går ut eller kommer inn av det «nye» nettverket blir kryptert gjennom flere ledd før det sendes til sluttbruker. På den måten skjuler sluttbrukeren seg for eventuell overvåking, fordi overvåkere ikke kan se hvilken informasjon som går hvor etter at informasjonen har blitt kryptert. Siden informasjonen også går gjennom flere ledd (for å sikre anonymitet) er det altså ikke mulig å følge etter IP-adressen for å finne ut hvem som står bak meldingen, eller hvem som går inn på nettsiden. 

En proxy virker på en litt annen måte. Her er det snakk om en slags mellommann som sender forespørslene for deg. Nettsiden kan ikke oppfatte hvem som egentlig kaller på den. Informasjonen fra nettsiden går til proxien, som videresender til deg.  En tredje faktor når det gjelder usikkerhet rundt hvem som står bak den opprinnelige IP-adressen er oppdelingen av IPv4-adresser. Som jeg har nevnt tidligere er det ikke nok IPv4-adresser til dagens bruk, og innføringen av IPv6 går sakte. Det har derfor kommet midlertidige løsninger på mangelen av IPv4-adresser. Det er vanlig å dele opp IPv4-adressene slik at flere Internettilkoblinger bruker samme IP-adresse. En av metodene for å dele opp adressene kalles NAT (Network Address Translation). Dette vil si at alle maskinene hjemme på ditt hjemmenettverk har samme IP-adresse ute på Internett. Alle som bruker samme nettverk, bruker samme IP-adresse. Man ser en IP-adresse man kan knytte til et Internettabonnement, og man kan anta hvilke personer som kan ha brukt dette nettverket på et gitt tidspunkt. En mer komplisert variant er når større nettverk bruker den samme gaffateip-løsningen. Det vil si at alle kundene i nettverket bruker samme IP-adresse når de går ut fra eget nettverk og på Internett (alle de andre nettverkene). Dette er også en mer uheldig løsning, og kan føre til kluss i samarbeidet som Internett er så avhengig av.

HVA HAR VI IKKE SETT PÅ I DENNE DELEN? 
Vi har ikke sett noe mer på IPv6, som er den nyere versjonen av IP-adresser, og som også er fremtiden. Vi har ikke sett på den teknologiske oppbyggingen av IP-adresser, og hva disse faktisk består av. Vi har heller ikke gjort noe forsøk på å skille IP-adresser fra MAC-adresser, som er en adressering som blir brukt i lag 2. 

Vi kunne gått nærmere inn på måter å dele opp IPv4-adresser på, men det er ikke gjort. Vi har bare så vidt vært innom NAT, men ikke gått i dybden på hvordan man kan utnytte IPv4. Vi har heller ikke sett på arbeidet som blir gjort for å fremme IPv6 rundt om i Internettsamfunnet. 

Vi har ikke vært innom IP-adresseovervåking og straffe- forfølgning på bakgrunn av IP-adresser. Som vi har sett så er det mange som bruker samme IPv4-adresse. Samtidig kan en IP-adresse aldri si noe om hvem som faktisk bruker maskinen. Hvem som helst som har tilgang på nettverket kan være sluttbruker. Er det trådløse Internettet for eksempel passordbeskyttet? Hvis det ikke er det kan jo hvem som helst logge seg på og bruke Internettilkoblingen. Det finnes metoder for å forfølge et IP-adressespor som gjør at man kan bli identifisert selv uten Internettleverandørerers hjelp. Vi har ikke sett på dette, men kun fortalt kort om at det er mulig å maskere egen IP-adresse. 

Vi har nevnt litt om at det kan være grunner til å skjule IP- adressen, men vi har ikke vært inne på alt som har skjedd siden Edward Snowden avslørte det massive overvåkingsprogrammet til USA og i forlengelsen også mange allierte av USA. Denne avsløringen førte til en usikkerhet og mistro til egen sikkerhet og integritet på Internett. Det er mange bøker og filmer som omhandlet dette temaet, det er bare å velge seg en om du er interessert.  Vi har ikke sett på lovgiving rundt prising og tilknytning til IP-adresser, som at EU har satt krav til Internettilbydere i EU (og i den forlengelse også EØS og Norge) om at prisen på oppkobling til Internett (over mobilnettet) ikke skal være vesentlig annerledes om du surfer i hvilket som helst EU-land. Dette betyr at vi i Norge ikke skal betale mer for Internett om vi surfer i Tyskland enn om vi hadde surfet i Norge, uansett hvilken (norsk) Internettleverandør vi bruker. Dette prinsippet gjelder derimot ikke i internasjonalt farvann, som for eksempel på ferger. 

Bilder fra boka

0