Kjøp bøker i bokhandelen

Kommer før lunsj

kr 270,00

Boktype:
Kategori:
ISBN:
978-82-690-9413-8
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Olla Forlag
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Leserkommentar:
Dette er en av de djupeste, fineste og ærligste bøkene jeg har lest om sorg.
Tror alle som har opplevd en eller annen form for sorg, vil kjenne seg igjen.
Sorgen har ulike uttrykk, men det er mye som er felles.
Takk for at du skreiv boka, den vil bety mye for mange, være til god hjelp.
Kanskje noen vil få trøst i at så “rar” er sorgen faktisk,
det er faktisk ikke bare jeg som har slike “rare” opplevelser, tanker og følelser….

En bok om livet, der sjokk og sorg er viktige innslag.
“Kommer før lunsj” skrev Erlend til arbeidsgiveren sin en morgen. Det ble siste melding fra hans mobiltelefon.
Inga og Erlend er et ektepar i førtiårene. De lever intenst både når det gjelder jobb og fritid. Men en dag endres den travle hverdagen. Borte er det faste og trygge. Omgitt av indre og ytre kaos blir Inga tvunget til å finne en ny vei alene. Vi følger henne i tiden etter omveltningen og får innblikk i hvordan hun prøver å takle den nye fasen i livet sitt.

Olla Forlag

Boka er tidlegere gitt ut som e-bok (Skotte Forlag), men er nå også kommet i papirutgave (bokmål).
Tematikken er hvordan død og sorg griper inn en stabil hverdag og endevender livet for den som sitter igjen og må leve videre.
Selv om tema er alvorlig, er ikke dette noen dyster eller tunglest bok. Hovedpersonen Ingas følelser og opplevelser blir fortalt på en måte som leseren kan leve seg inn i og kjenne seg igjen i – en troverdig person som blir skildret med innsikt. Både varme og humor finner sin plass i denne boken.

Leseutdrag

Haglet gled nedover de blålige vindusflatene, rytmisk, og skapte en egen melodi. Fjellene lå som en svak skygge bak hvite byger. Sjøen kokte og freste med åpent gap, mens stormen raste over den, før den nærmet seg huset som stønnet, men tok imot. Det vek litt unna før det igjen reiste seg klart til neste angrep.

 

For Inga var det vinter innvendig også. Den fylte henne med sin kulde, ga henne frysninger som gikk gjennom den tynne kroppen, en frost som ingen varm alpakkaull kunne holde ute.

Varmen var der. Fra ovnen. Fra varmepumpa. Fra pleddet. Fra SMS-er og telefoner. Fra familie, venner og kolleger. Fra god litteratur. Fra naturen. Fra fjellene. Fra musikk som kunne røre. Fra gaver med teposer eller blomster. Fra god vin. Fra invitasjoner. Varmen var der – men bare utenfor henne.

 

Fjernsynet surret og gikk, var blitt en venn, den eneste lyden som levde i huset. Ingen latter, ingen kommentar, ingen krangel, ingen omfavnelse, ingen opptatte stoler. De stod tomme unntatt den ene. Tankene gikk mer bakover enn framover.

«Kom tilbake til verden! Se framover!» var en stadig ordre fra henne selv og andre.

Plasket var enormt. Inga prøvde å komme unna, men kjente hvordan understrømmene og det sterke dragsuget tok tak i henne. Hun ble virvlet med ned mot mørket. Var også hun i ferd med å gå under? Ringene var tette og harde etter plasket, bølgene skarpe, truende, selv nå som hun var i utkanten av det.

 

Dager kom, og dager gikk. Bølger raste gjennom kroppen og hadde en smerte i seg så sterk at hun aldri hadde tenkt seg muligheten av den. Hun kunne bare stønne. Så fysisk vondt var det, satt i hele kroppen. Hun ville ha bort denne fremmede smerten, ville ikke ha dette ukjente der, men hun ble ikke hørt. Smerten bare kom igjen når den selv ville, tok bolig i kroppen hennes, i bryst og mage over skjelvende og matte knær.

 

Innvollene ville ikke roe seg. De fløt rundt etter eget forgodtbefinnende. Ville ikke gi henne hvile, og slett ikke om natten. Da skapte de kaos og stor ståhei. Hun kunne kikke på vekkerklokken. Bare tre. Så kom de anklagende tankene. Igjen og igjen var de på plass. Tenk om hun hadde vært mindre ambisiøs, latt Evensen være Evensen, og blitt hjemme i stedet for å gå på jobben den dagen. Tenk om hun hadde insistert på at de skulle ringe legen. Ville Erlend levd da? Ville han ligget her i sengen ved siden av henne hvis hun hadde gjort det? Hadde hun enda kunnet få svar på det! Damn it! slapp det hjelpeløst ut av henne mens hun førte hånden over det kalde lakenet på Erlends del av sengen.

 

Hun snudde og vred på seg, stirret ut i det knugende mørket rundt seg. Ennå var det flere timer til hun kunne stå opp og gå på kontoret, dødstrett etter enda en våkenatt. Likevel var det dette hun lengtet etter, komme inn igjen i det levende livet, se det pulsere rundt seg. Det ville for noen timer ta bort noe av dødsangsten som lå over henne i nattetimene mens muskulaturen knytte seg og ga henne kramper.

Hadde Erlend sviktet henne? Hadde han ikke bare dradd sin vei uten å bry seg om hvordan det gikk med henne? Tankene kretset om det ene og det andre før hun dormet lett et par timer på morgenkvisten.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Kommer før lunsj”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *