Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Lemlestet

5.00 out of 5 based on 2 customer ratings
(2 omtaler)

kr 69

Boktype:
Format:
E-bok
ISBN:
ISBN 978-82-691626-1-5
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Selvstendig
Utgitt:

Beskrivelse av boka

En ung pike på 9 år blir sammen med lilebroren kidnappet av tiggermafiaen i Bangkok. De blir klargjort ved hjelp av heroin og lemlestelse for tigging og prostitusjon.
Det viser seg at den resurssterke 9 år gamle piken, Piri, klarer å rømme fra mafien og søker tilflukt i et hjelpesenter drevet av faren til Ravi, en av karakterene fra forrige bok. Det viser seg at Piri har en halvsøster i Norge. Journalisten Jan Baardsen, som har en fortid fra etteretningstjenesten i Norge, blir interessert i saken og reiser til Bangkok sammen med Ravi for å hente henne hjem til Norge.
Ettter en dramatisk redningsaksjon i Bangkok, finner de ut at broren til Piri allerede er død. Fordi hennes slektning i Norge bare er hennes halvsøsteren, må de forfalske dokumentene hennes, og sende henne som papirløs flyktning til Norge.
Hun blir satt i et asylmottak, hvor hun igjen blir kidnappet. Konen til broren Brage, som har en fortid som barnesoldat på Øst-Timor, drar til Danmark sammen med Jan for å finne henne.
Resten av handlingen utspiller seg i Norge og Danmark, og kjernen i boken dreier seg om salg og kjøp av barn i Norge og Europa.

Leseutdrag

Hun visste ikke hvor hunden kom fra. Plutselig stod den bare der, omtrent tjue meter lenger framme. Øyeblikket etter kom det én til. Så hørte hun knurring bak seg, og der var det ytterligere to. De var omringet, og det kom stadig flere til. Ingen av dem hadde halsbånd. Hun visste at én eller to hunder sjelden var noe problem, men hvis de samlet seg til en flokk, ble de som ville dyr. For et par år siden hadde hun sett en liten gutt bli revet i filler av en hundeflokk. De andre barna hadde kastet steiner, ropt og skreket, men til ingen nytte. Da noen voksne endelig kom til, var det for sent. Hun husket at det var fryktelig mye blod.

Hun så seg fort omkring etter en stokk eller en stein. Ingenting. Bare smågrus på veien. Aran klynket av redsel. Så prøvde hun det gamle trikset med å bøye seg ned å late som hun tok opp en stein. Da pleide de å løpe. Knurringen ble bare mer intens. Flokken nærmet seg. Hundeglammet var øredøvende. Lederen for flokken, en stor skabbete kjøter, senket hodet og flekket tenner. Hun visste at det var like før angrepet kom. Nå klynget Aran seg til henne og gråt åpenlyst. Hun holdt posen med mikroskopet foran seg som et skjold.

Hun hørte ikke bilen før den skrenset inn foran dem i en sky av støv. Den traff flere av hundene som ble slynget hylende ut i grøften. Døren åpnet seg og en storvokst kvinne kom ut med en stokk i hånden. Hun skrek rasende mot hundene og viftet med stokken. Stemmen hennes var så skingrende at det stakk i ørene til Piri. Hundeflokken spredte seg med klynk og hvin. Noen av de modigste ble stående et stykke unna og bjeffe.

«Det er nok best at dere blir med oss. De kommer tilbake igjen.» Den storvokste kvinnen smilte bredt og blottet en rekke med sterke, gule tenner. «Vi skal kjøre dere dit dere skal.» Hun åpnet bakdøren og gjorde tegn til at de skulle sette seg inn.

Et øyeblikk nølte Piri. En liten alarmklokke ringte. Men adrenalinet flommet fortsatt gjennom kroppen, og hun hadde ikke lyst til å møte hundene igjen.

«Vi skal bare til hovedveien hvor bussen til Krasang går.»

Den store kvinnen viftet dem utålmodig inn i bilen og smilte igjen. «Alt i orden, unger. Vi skal kjøre dere dit.»

Hun og Aran satte seg inn i baksetet på den store varebilen. Kvinnen bøyde seg over dem og festet sikkerhetsbeltet på dem begge.

«Vi kommer fra Thai Rak Dek. Kanskje dere har hørt om oss?»

Piri hadde hørt om Thai Rak Dek. Alle hadde det. Det var en av de største hjelpeorganisasjonene i Thailand, og var særlig kjente for å hjelpe fattige barnefamilier i de nordlige provinsene.

Først da bilen satte seg i bevegelse la Piri merke til mannen som kjørte. Hittil hadde han ikke sagt et ord, bare stirret uttrykksløst på veien framfor seg. Piri kunne se ansiktet til kvinnen i sladrespeilet, men nå hadde hun fått et stramt, besluttsomt uttrykk. Med ett pekte hun på noe foran bilen. «Inn der.»

Bilen bremset kraftig, og det var såvidt de klarte svingen inn på den lille sideveien. I det de kjørte inn på grusveien, fikk Piri et glimt av hovedveien noen hundre meter lengre framme. Hun lente seg fram mellom setene. «Hvor skal vi hen? Bussen vår går der borte, på hovedveien.»

Kvinnen svarte ikke med en gang. Etter noen sekunder snudde hun seg, og der var den gule rekken av tenner igjen. Men denne gangen nådde ikke smilet opp til øynene. «Vi skal innom en bekjent for å hente noe. Det tar bare et øyeblikk.»

2 omtaler for Lemlestet

  1. 5 out of 5

    (bekreftet eier):

    Spenning fra første kapittel. Torkill Wiik behersker krimsjangeren, har et godt språk og fremragende fortellerevne. Det er vanskelig å ta pauser under lesingen. Tema er alvorlig og blir behandlet på en kunnskapsrik og respektfull måte. Anbefales.

  2. 5 out of 5

    (bekreftet eier):

    Anbefales på det sterkeste. Godt skrevet og spenning så det holder! For å få 100 % utbytte av “Lemlestet” : Les “Dans med djevelen” av Torkill Wiik før du kaster deg over “Lemlestet”

Skriv en omtale

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0