Kjøp bøker i bokhandelen
Salg!

Politikk Retorikk Populisme

kr 198,00 kr 80,00

Boktype:
Kategori:
ISBN:
978-82-998913-3-2
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Protence
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Boken belyser retorikkens rolle i norsk politikk. Boken analyserer politikk, saksfelt og partiledere. Boken har også et kapittel om populismens retorikk. Tradisjonelt har retorikk handlet om talekunst. I dagens samfunn er ikke talerstolene begrenset til steder der folk møtes. Mediene gir retorikken flere scener. Thomassen belyser også hvorfor bryggen til Jonas Gahr Støre ble viktigere enn det politiske budskapet i ukene før stortingsvalget 2017.

Leseutdrag

Kapittel 1

Retorikk, politikk og populisme

 

Retorikk handlet tidligere om argumentasjon og talekunst. I dag er det langt flere talerstoler enn i antikkens Hellas. Under valgkampen i 2017 ble brygga til Arbeiderpartiets statsministerkandidat, Jonas Gahr Støre, viktig få uker før stortingsvalget. En brygge er ingen talerstol. Likevel fikk bryggen en viktig rolle siden mediene skrev om arbeidsfolk som hadde jobbet svart på Støres brygge. I 2008 måtte Aslaug Haga trekke seg som leder av Senterpartiet etter massiv kritikk av den ulovlig oppførte brygga på eiendommen i Stryn. Også en brygge i Stryn er langt fra talerstolene, men det er ikke mindre viktig likevel. Retorikk handler om evnen til å overbevise. Da gjelder det at politikerne selv lever i tråd med hva de vil overbevise om. I dagens mediesamfunn må politikere forholde seg til at alt de foretar seg kan bli gjenstand for en analyse. Det kan innvendes at de to brygge-sakene er uttrykk for et smålig samfunn. De kan gjerne ha et poeng i en slik innvending, men politikere må være klar over at smålighet også kan være et element i politikken. Detaljer som brygger og stabbur kan slå beina under den hederligste politiker. Innen retorikk er troverdighet viktig. Mediene vil derfor være opptatt av å avdekke alle forhold ved en politiker der det er manglende samsvar mellom liv og lære. For byråd Lan Marie Nguyen Berg(MdG) ble derfor en tur med taxi en stor sak da hun var fersk byråd i 2015. Mediene var nådeløse i jakten på manglende samsvar mellom liv og lære. At andre politikere tar taxi er uinteressant. Når en byråd fra Miljøpartiet de Grønne tar taxi er det derimot en stor sak siden partiet har en manglende forståelse for andre innbyggeres behov for bil i Oslo. Dette er også et eksempel på hvor vidtrekkende politikk og retorikk er i dagens samfunn

Flere politikere får merkelappen populister. Ofte brukes begrepet populist ganske overfladisk, som mest av alt som en politikk som søker etter populære løsninger. Dette er selvsagt et aspekt ved populismen, men populisme er langt mer komplekst enn en beskrivelse av politikere og partier som søker popularitet. Mediene hadde i liten grad troen på at Donald Trump kunne vinne presidentvalget i USA i 2016. Det virket også som en forbausende mulighet, gitt Donald Trumps offentlige image i USA og internasjonalt. Innen rammen av retorikk er det interessant å lete etter det som de fremste kommentatorene i mediene ikke så. På hvilken måte klarte Donald Trump å tilpasse retorikken til velgerne i større grad enn Demokratenes Hillary Clinton? Det er gitt flere forklaringer på det. En av flere er å forstå avmakten og resignasjonen som mange amerikanske velgere følte. Donald Trump adresserte mye av sin retorikk til de som opplevde at amerikansk politikk hadde oversett dem, men det er ikke hele forklaringen. Donald Trump klarte å vinne velgere med formuer og lysende karrierer også. Han fikk definitivt ikke bare mandatet fra Amerikas avmektige. Det var langt flere som trodde på Donald Trump enn på advokaten og yrkespolitikeren Hillary Clinton. Det burde være et tankekors at både akademikere og medienes kommentatorer tok så grundig feil.

 

 

Kapittel 2

Politikk og retorikk

 

Retorikk handler om argumentasjon og talekunst. I dagens samfunn foregår talen i flere sammenhenger enn et lokale der folk samles. Retorikk foregår i mediene og ofte blir politikere bedømt etter hvor godt de gjør seg i debatter. Mange synes å glemme at det aller viktigste er at politikerne får gjennomslag for sine oppfatninger. Det er flere eksempler på politikere som er flinkere til å få gjennomslag i mediene enn i eget parti. Det gjør ikke retorikk mindre viktig for alle som er opptatt av språk og ulike former for påvirkning ved hjelp av retorikk.

Det er en økende bevissthet rundt betydningen av retorikk. Ofte brukes også retorikk som noe negativt. I mediene blir retorikk ofte brukt som synonym for tomsnakk. Det er en feil bruk av retorikk, men som likevel ikke kan overses siden retorikk ofte blir gitt den betydningen i mediene.

I tiden etter annen verdenskrig hadde retorikken skrinne kår i Norge. Det ble ofte forklart med stemningen etter krigen. Nazistenes propagandaapparat var et uttrykk for retorikk på det mest negative, nemlig som propaganda. Joseph Goebbels ble i løpet av andre verdenskrig retorikkens onde ansikt. Gobbels var nazistenes propagandaminister fra 1933 til 1945.

Erfaringene med propagandaen under Hitlers Tyskland var skremmende. Den gang bidro propagandaen til en ensretting i Tyskland, som gjorde at Hitler kunne mobilisere egen befolkning i en destruktiv angrepskrig. I dag er talene til både Hitler og Gobbels interessante for forskere. Det er faktisk ikke uinteressant å studere hvordan de brukte retorikk som et våpen i propagandaen. Selv om nazistenes propaganda hadde et avskyelig mål er det interessant hvordan de brukte ord og virkemidler til å få befolkningen i og utenfor Tyskland med på de nazistiske ideene. I dag benytter diktatorer andre former for propaganda. Der er ikke mindre viktig å forstå dagens diktatorer, og hvordan de benytter propaganda for å kontrollere befolkningen.

Figur 1. Retorikk handler om retorikk, markedsføring og propaganda

 

Retorikk handler om alt fra tradisjonell talekunst til markedsføring og propaganda. Retorikk har fått en plass ved landets universiteter, men der er det foreløpig en språklig tilnærming til retorikk som dominerer. Politisk retorikk har ingen professor i Norge. Det tilbys derimot all verdens kurs i retorikk som legger vekt på ulike aspekter ved retorikk, fra kurs i kroppsspråk, stemmebruk og hvordan håndtere mediene.

Coca Cola er kanskje den mest vellykkede formen for retorikk. Utallige reklamer fra Coca Cola har påvirket oss til å få lyst på en Coca Cola. Det handler om flere former for budskap, der både ord og visuelle virkemidler blir tatt i bruk for å nå markedet. I enkelte miljøer kan en Coca Cola være feil, bli oppfattet som harry. Slik sett kan det være interessant å ta en Coca Cola på seminarer der de fleste unngår Coca Cola. Mange forbinder Coca Cola med noe folkelig, og kan derfor velge en Farris selv om de er trøtte og gjerne hadde drukket en Cola. Her er vi også ved kjernen av retorikk, nemlig kontekstens betydning. Det som passer i en sammenheng, passer ikke i alle sammenhenger. I selskapet med den kulturelle eliten er det ikke vanlig å drikke en Coca Cola på seminar.

Fra Martin Luther King til norske politikere

 

Retorikk handler om argumentasjon, overbevisning og påvirkning. Få talere er blitt så ikoniske som Martin Luther King og John F. Kennedy. «I have a dream» av Martin Luther King er en av de sterkeste metaforene innen politisk retorikk. Da Martin Luther King formulerte disse tre ordene var kampen for svartes rettigheter langt fra vunnet i USA. Hans tale fikk stor betydning for fargedes rettigheter og hvites forståelse av hvorfor hvite og svarte skulle behandles likt i samfunnet.

Barack Obamas retoriske evner og ferdigheter hadde utvilsomt stor betydning for at han ble president i USA. Da han ble valgt i 2008 red han på en stemningsbølge av optimisme. Hans «Yes we can» var en retorisk formel som virket. Da han ble gjenvalgt fire år etter hadde ikke retorikken til Barack Obama samme gjennomslagskraft. I møte med praktisk politikk ble ikke retorikken vinneren. Det er likevel lite tvil om at Barack Obama gjorde en forskjell som president, men han kunne neppe leve opp til troen på at han som president kunne utrette de helt store forandringene. Obamacare er et eksempel på hva Barack Obama fikk til, samtidig som det i stor grad endret amerikanernes syn på det offentliges rolle i helseforsikringer. Det siste var både en politisk og retorisk bragd av tidligere president Obama.

Det er ikke mange retoriske stjerner i Norge. De som har utmerket seg er Jan P. Syse(Høyre), Carl I. Hagen(Frp) og Rune Gerhardsen(AP). Sistnevnte er ikke så kjent på riksplan, men få politikere behersker språket som Rune Gerhardsen. Siden han stort sett har vært lokalpolitiker i Oslo er disse egenskapene ikke tilstrekkelig kjent. Jonas Gahr Støre fremstod som svært veltalende og overbevisende i rollen som utenriksminister. Da han var helseminister fra 2012 til stortingsvalget i 2013 forsvant noe av elegansen fra rollen i tiden som utenriksminister. Helsevesenet er nærmere befolkningen. Meningene er flere. Konfliktene om ressursene større. Den elegante utenriksministeren tapte seg noe i møte med en kontekst som mange vil ha en mening om. Som utenriksminister hadde Gahr Støre regien i større grad. Som partileder siden 2014 har Gahr Støre gjennomgått en utvikling der hans retorikk i større grad er preget av negativitet.

Gahr Støres vidt forskjellige gjennomslag som utenriksminister, helseminister og partileder viser at konteksten – sammenhengen- har stor betydning. Alle personer eller politikere går ikke hjem i alle sammenhenger. Valgkampen til AP var preget av en negativ retorikk i 2017. Selv om Gahr Støre syntes å være i storform under valgkampen, var det noe som buttet imot. Det var som han ikke kommuniserte godt nok med velgerne.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Politikk Retorikk Populisme”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *