Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Portalen – den nye tidsalderen

kr 224

Boktype:
Kategori:
ISBN:
9788269201406
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Luna Heby Forlag
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Georg har mistet troen på fremtiden for menneskeheten, inntil han en dag får en portal slengt inn i garderobeskapet på rommet sitt av en gutt fra en annen planet.

Stulf kommer fra Artania, som er mer teknologisk utviklet enn Jorden, og også det vakreste stedet Georg har sett. På Artania er teknologien vakker, den minner ikke om den kunstige teknologien han er vant med at vi har på Jorden.

Det Galaktiske Samfunn tenker det er et lurt prøveprosjekt at Georg og Stulf har kontakt, men snart oppdager Georg krefter som ikke ønsker at Georg blir den første (u)offisielle kontaktpersonen mellom planetene.

Portalen – den nye tidsalderen handler om vennskap og om håp for fremtiden. Boken passer perfekt til ungdom, og til evig unge voksne som aldri har sluttet å lete etter mening med livet, og etter håpet for en bedre fremtid – for oss alle.

Leseutdrag

Han så opp. Taket var fylt av stjerner. Det så ut som en mørk himmel som rant nedover langs veggene. Det fantastiske rommet lyste i en varm glød. Som tusenvis av levende lys på veggene. Selv om han aldri så et.

Han sto med hodet på skakke og forsøkte å forstå hvordan taket kunne se ut som en kuppel, samtidig som det var en himmel.

En av De folkevalgte snudde seg mot ham. Drakten hans glitret som vann når han bevegde armen og klappet Georg på skulderen. Han smilte bredt. Georg så opp og inn i to isblå øyne som virket milde og vennlige. Dette måtte være Den blå leder, som Stulf hadde snakket om. Den blå var den øverste lederen, selv om de var fire om beslutningene. Det var bare i tilfeller hvor de fire var uenige i en sak at Den blå leder fikk det siste ordet. Derfor ble han også kalt Den Femte.

«Velkommen til oss, kjære Jordboer! Dette er et spennende kapittel i vår historie – spesielt fordi det ligger helt utenfor hva Det Galaktiske Samfunn har bestemt om pre-kontakt. Som et symbol på vår varmeste velkomst, setter vi nå i gang selveste Festmåltidet – en fest og et måltid som bare er til for spesielle anledninger. Sånn som denne!»
Med dette jublet artanerne, og alle begynte å prate i munnen på hverandre. Det var likevel ingen som kom bort til Georg. Der sto bare Den blå leder, og Stulf.

Georg bøyde seg mot bestevennen.
«Er dere ikke telepatiske, da? Syns jeg hører at alle snakker, jeg?»

Stulf lo og ristet på hodet. “Klart de snakker, Georg, de vil jo ikke gå glipp av muligheten til at du kan høre hva de sier!»
Foran dem klappet Den blå leder i hendene en gang, og rommet endret seg til en stor spisesal fylt av mange runde bord med stoler. I midten av rommet var det et bord som var litt større og høyere enn de andre. Det sto på et lite platå, og da Georg gikk opp på det sammen med de andre, så han at det lyste slik som den mystiske steinen hadde gjort under møtet med De folkevalgte.

Nå ble bordene fylt av ulike retter! Georg stirret storøyd på ett av bordene i nærheten. Det var svevende fat med farger som dukket opp og forsvant i et mønster. Han stirret på fire fat. Ett av dem hadde en mørkelilla haug på seg. Et annet hadde noe som lignet på rullekake, men det glødet av det turkise fyllet som rant ut på sidene. Så byttet fatene, og Georg måpte når en av de neste rettene var et rosa, tynt og klumpete tårn med små fontene-fyrverkeri som sprutet gull utover hele fatet.
[…]

Da de satte seg, ble Georg sittende og stirre på rettene som dukket opp og forsvant på bordet.

Stulf gliste. «Det er vanlig at man bare forsyner seg med det man vil ha!» sa han, og grep tak i et av fatene som nettopp hadde dukket opp. Det materialiserte seg fullstendig og ble stående der Stulf satte det fra seg. Han fylte opp tallerkenen med mye fra den mørkelilla haugen. Georg så på de andre rettene som plutselig virket så mye mer uklare i forhold til den retten Stulf hadde tatt.

«Hvordan kan maten … forsvinne og dukke opp på den måten? Den svevende maten virker nesten gjennomsiktig, i forhold til retten du har tatt?» sa Georg plutselig. Han fikk seg ikke til å forstå hvordan dette kunne være mulig.

Stulf gliste. «Hvordan skal jeg forklare dette enkelt … la oss kalle det en menyinnstilling. Maten er her, men samtidig ikke. Inntil vi tar på den. Da materialiserer den seg inn i dette rommet, og forblir her. Foran oss er en liten boble av rom som egentlig kan kalles mellomrom. Det er et rom som både er her og ikke, sånn som maten. Det sparer tid, og plass på bordet. Vil du ha? Ta resten av denne.»

Han ga fatet videre til Georg som nikket og tok imot. Hendene skalv litt. Da han hadde tatt restene, tok Stulf tak i det tomme fatet og kastet det inn mot midten. Georg skvatt, og det kilte i magen da han så at fatet forsvant. Like etter dukket det opp et nytt fat med en mørkelilla haug.

Georg glemte nesten at han skulle spise. Han tok nervøst tak i noe som lignet en gaffel, bare at den virket litt upraktisk med kun to gaffeltenner. Overraskende nok lå den lilla massen perfekt pakket sammen på gaffelen når han samlet sammen litt, nesten som om åpningen imellom gaffeltennene var lukket igjen. Sakte førte han den lilla massen mot munnen, fortsatt med litt skjelvende hånd. Han ville ikke virke uhøflig, samtidig som han også var nysgjerrig på hva denne maten smakte. Han hadde ikke smakt på artansk mat før, de hadde liksom ikke hatt tid til det når det var så mye gøy å finne på. Tydeligvis hadde han gått glipp av noe, for en bølge av nydelige smaker utvidet seg nå sakte i munnen, smaker han ikke kunne gi navn til, han visste bare at dette var det beste han noen gang hadde smakt.

Han var rask med å få i seg mer av den lilla massen, og tok ivrig tak i et nytt fat, denne gangen med rullekaken med det turkise fyllet. Maten smakte som honningskyer, mør og gjennomstekt mat, friske og solmodne grønnsaker, og de saftigste frukter han visste om. Han tenkte på tropiske strender og frisk luft, klukkende, klart vann, og indre fred. Han havnet nesten i en slags fredelig døs. Kunne smak gjøre alt dette?

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Portalen – den nye tidsalderen”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0