Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Positive tanker er bullshit – Hemmeligheten bak sunn selvfølelse

kr 349

Boktype:
ISBN:
978-82-691883-0-1
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Lene Sofie Arnesen
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Forfatter og gestaltterapeut Lene Sofie Arnesen reagerer på hvordan mange mennesker definerer hva som gjør vondt og er ubehagelig som negativt og det som er godt og føles behagelig som positivt.
– Det er som å høre at det som er negativt er feil og det som er positivt er riktig, hevder hun. Det kan være skummelt for din selvfølelse, for da rommer du kun den sterke og positive siden ved deg selv. Gjennom boka tar hun et oppgjør med tenk – positivt – trenden.

Lene Sofie har utviklet bildet om «psykiske muskler» som hjelper deg å se hvordan du kan akseptere den sårbare siden ved deg selv. Dette bildet er en rød tråd i boka, der du ser verdien i å styrke dine psykiske muskler for å få en sunn selvfølelse. Ved å styrke dine psykiske muskler blir du mer robust og tilstedeværende i ditt liv.

I boka deler hun på en ekte og nær måte flere lærerike terapihistorier om mennesker som utad virker sterke og som lenge har prøvd å håndtere sine vonde følelser og tunge tanker på egenhånd. De har skammet seg og holdt det sårbare for seg selv helt til det har utviklet seg til angst – og depresjonslignende symptomer. Sammen med terapeuten Lene Sofie får de hjelp til å bli kjent med sine sårbare sider.

I boka møter du Merete som ikke tror at hennes nærmeste vil takle at hun ikke bare er sterk – der tar hun grundig feil!
Du får møte Rolf som er vant til å sette på seg maska og smile til sine omgivelser, selv om han har det vondt inni seg. Et terapiarbeid endrer hans måte å vise hvordan han har det på.
Du vil lese om Lars, som ikke klarer å dele sine tunge tanker med ektemannen. Han begynner å male bilder, der han deler sine vonde følelser og tanker. Dette er en fantastisk historie, som ender opp med en spennende bildeutstilling i terapirommet.

Du vil kjenne deg igjen og få kunnskap og verktøy som kan hjelpe deg til å styrke dine psykiske muskler. Ja, du kan risikere å bli psykisk støl!

Lene Sofie deler raust sin egen historie fra hvordan hun selv oppsøkte en terapeut i en vanskelig skilsmisse. Hun beskriver levende og sterkt den dagen for 18 år siden, der hun lovte å bli sin beste venn. Dette løftet har hun holdt og det har resultert at hun i dag sitter i terapeutstolen og hjelper andre mennesker med å bli sin beste venn og få sunn selvfølelse.

Du vil også få konkrete øvelser som kan hjelpe deg å øke din oppmerksomhet på dine følelser og hva kroppen gir deg beskjed om og har behov for.

Med hjelp av forfatteren vil du forstå at sunn selvfølelse er noe du utvikler i møte med andre mennesker. Det er ikke meningen at vi skal takle det vonde alene, for da kan det bli tungt og uhåndterlig til slutt. Boka har et budskap om at vi skal se hvor fantastiske vi er som mennesker på godt og vondt, og at vi trenger hverandre for å utvikle både høyre og venstre psykiske muskler.

Kort oppsummert er dette pakket inn i en ekte og berørende selvutviklingsbok, som vil gi deg mange AHA – opplevelser.

Leseutdrag

Fra den psykiske muskelen å være positiv og glad til den psykiske muskelen å være negativ og trist

Når jeg skal hente en ny klient på venterommet, kan jeg være spent på hvem jeg skal møte denne gangen. Det er noe magisk med det første møtet og i det vi møter hverandre med et håndtrykk og et blikk. Det har blitt mange håndtrykk i løpet av årene og jeg går ikke lei det første møtet. Jeg klarer ikke helt forklare deg hvorfor, men jeg liker å møte nye mennesker og høre nye historier. Det kan hende det handler om at det er i første møtet jeg blir minnet på at vi alle er forskjellige og unike. Det er ikke noe menneske som er helt lik noen andre, verken i utseende eller i personlighet og livserfaring. Det jeg også erfarer er at jeg er så heldig og blir bedre kjent med mennesker som terapeut. De slipper meg inn i følelser og tanker de ikke pleier å dele med noen. Da blir mitt førsteinntrykk endret gjennom de samtalene vi har sammen.

 

Denne gangen går jeg ut for å hente Tone. I det jeg runder hjørnet er venterommet fullt av folk. Jeg jobber i et tverrfaglig fellesskap på Helsehuset Greåker. Vi er rundt 15 terapeuter i første etasje, så det er innimellom helt fullt på venterommet. Blikket mitt faller på ei lita nett dame. Hun spretter opp av stolen, når jeg sier fornavnet hennes. Hun går fort mot meg med et stort smil og en klingende dialekt, «hei Lene». Det er ikke ofte noen bruker navnet mitt første gang de hilser på meg. Naturlig nok er de fleste spente og usikre på det første møtet med samtaleterapeuten. Denne dama virker langt fra usikker, og jeg rekker å kjenne nysgjerrighet på denne flotte dama før vi går inn til terapirommet.

 

Tone ser rundt seg og smiler, mens hun nikker mot de fargerike sjalene som henger på veggen. Tone ser tilbake på meg.

 

  • Er det her du holder til? Så fint du har det.

 

Hun tar kjapt av seg frakken sin og setter seg ned, mens hun rydder ned mobil og briller ned i veska si. Hun er ei lita og snerten dame, som jeg kaller det, med et urbant uttrykk. Hun har en rød dressjakke på seg over en hvit bluse og mørke smale bukser. Som prikken over i -en har hun et lite skjerf i svart, rødt og hvitt knyttet rundt halsen.

 

  • Jeg har gledet meg til å hilse på deg ansikt til ansikt. Jeg har sett deg på flere av dine livesendinger på Facebook, så jeg føler jeg kjenner deg litt. Så spennende temaer du tar opp. Jeg kjenner meg ofte igjen i hva du prater om. Jeg er en kvinne som er vant til å tenke positivt og å finne løsninger. Ingenting er noe problem for meg og alt går bra. Da er det spennende det du prater om at det kan være usunt å skyve vonde følelser og tanker bort. Jeg ser jeg har gjort det lenge, og at jeg forsøker å snu det til noe positivt. Jeg sier ofte til meg selv; dette går bra, det ordner seg alltid.

 

Tone forteller hun har gått til gestaltterapeut tidligere, og det er lett å se at hun er vant til å være i samtaler. Hun prater i vei og smiler til meg. Hun stopper opp og lytter til hva jeg har å si, så det er ikke vanskelig å være i dialog med henne. Jeg kjenner jeg våkner sammen med Tone. Her sitter det en kvinne foran meg, som sprudler og har masse energi. Jeg er også vant til at klienter viser meg sine sterke psykiske muskler den første delen av samtalen, fordi det er det de kan best. Tone er positiv og sprudler. Etterhvert forteller hun meg at hun ikke føler seg så positiv lenger. Når hun åpner opp for hvordan hun har det nå, er det akkurat som hun synker litt i stolen.

 

  • Jeg vil ikke være den jeg er nå. Jeg vil være den positive og sprudlende Tone, som mennesker elsker å være sammen med. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å tenke positivt. Dette er ikke meg!
  • Hva betyr det for deg å tenke positivt?

 

Som terapeut er jeg vant til at mine klienter sier de vil være positive og glade. Det kan variere hva de legger i ordet å være positiv, og da kan det være fint å vite hva Tone legger i å være positiv. Hun har jo sagt litt om hvordan hun er positiv og alltid finner løsninger. Jeg vil vite mer. Tone ser på meg og jeg ser hun vender blikket innover. Det er lett å se at Tone tenker over spørsmålet mitt. Etter en kort stund ser hun på meg igjen.

 

  • Jeg er ofte glad og henger meg ikke opp i problemer. Jeg er den jenta som bidrar til god stemning i sosiale lag. Både blant venner og kolleger er jeg kjent for å være positive Tone. Om noen har det tøft blant mine venner, er jeg en mester til å oppmuntre. Om vi har et utfordrende prosjekt på jobb, bidrar jeg til at teamet mitt holder motet oppe. Jeg sender ut positiv energi rundt meg.

 

Hun fortsetter å reflektere i hvordan hun tenker positivt og hvordan hun er vant til å være. Jeg kjenner jeg blir glad, når hun beskriver den positive Tone i hennes hverdag. Jeg tviler ikke på at det er lett å være sammen med Tone, når hun sprer så mye god og positiv energi. Hun smiler når hun reflekterer over den glade og positive siden ved seg selv. Brått kommer det et skifte i stemmen hennes. Fra å være lys og klar i stemmen til å bli mer lav og monoton.

 

  • Jeg klarer ikke å være sånn som jeg pleier lenger.
  • Hvem er du nå da, Tone?

 

Jeg spør bare dette lille spørsmålet, for å hjelpe Tone til å beskrive hvem hun er akkurat nå. Det er tydelig at hun ikke aksepterer hvordan hun har det nå. Tone gråter og rister fortvilet på hodet. Hun har hatt det tøft i noen uker, og det er ikke noe spesielt som har hendt henne akkurat nå. Det har bare kommet snikende på henne. Hun beskriver en tristhet som nesten lammer henne. Det går greit på jobb, men det kommer over henne, når hun kommer hjem og er alene i huset.

 

  • Jeg føler meg liten og redd og jeg er konstant trist inni meg. Det er som jeg har en smerte i hjertet mitt. Det gjør så vondt. Jeg har i bunn og grunn ingenting å være lei meg for nå, men likevel er jeg det. Før var jeg så glad i livet, men nå synes jeg hverdagen er et ork. Jeg tenker da at ingen liker meg lenger, når jeg ikke er den glade og positive Tone. Da vil jeg ikke bli med på sosiale ting med venner og sitter mye alene.

 

Jeg kjenner jeg får en godhet for Tone. Min energi blir ikke mindre, selv om hun viser andre ting enn sine såkalte positive sider. Min erfaring er at det kan være en støtte for mennesker, når terapeuten bekrefter og tåler deres sårbarhet. Særlig når de ikke tåler de sidene hos seg selv. Slik er det også med Tone. Hun gråter og blir stille.

 

  • Jeg blir nysgjerrig på hjertesmerten din, Tone. Kan du vise meg med hånden din hvor smerten er?

 

Hun ser på meg og tar den ene hånden opp på brystet. Jeg tar min hånd på mitt bryst og holder hånden der, mens jeg ser på henne. Hun fortsetter også å holde på sitt hjerte. Sammen sitter vi stille uten at jeg forklarer hvorfor vi gjør dette. Vi er i kontakt med hver vår kropp og er samtidig i kontakt med hverandre. Jeg kan være veldig varsom på hvor stille det kan være i rommet ut fra hvem jeg er i møte med. Det kan skje mye viktig i terapirommet uten ord, samtidig kan mange bli urolige og usikre om det blir for lenge stille. Slik er det ikke med Tone.

 

  • Jeg merker jeg blir rolig sammen med deg. Selv om det ikke virker sånn, er jeg en veldig privat person. Jeg sprudler og er superpositiv, og viser sjelden mine sårbare sider til folk rundt meg. Det er rart i seg selv at jeg åpnet meg så fort med deg. Det føles godt.
  • Jeg blir varm i hjertet mitt, når du sier at du blir rolig sammen med meg. Jeg merker også at jeg er rolig sammen med deg nå.

 

Som gestaltterapeut er jeg vant til å dele hva som skjer med meg i møte med klienten. Noen ganger gjør jeg det ofte, avhengig av hvem jeg er i møte med og av hva som skjer med meg.

 

Det er helt naturlig at mennesker kan være mer lei seg da de går ut av rommet, enn da de kom inn, fordi vi åpner opp ting som er vanskelige. Jeg pleier å forklare for nye klienter at en terapiprosess kan være som å rengjøre en kjele med brente matrester. Du må først skrubbe det løst, før du kan skylle det ut i vasken. Det kan gjøre litt mer vondt i starten av terapien, fordi det er ting som trenger å løftes opp og prates om og kjennes på. Jeg pleier å forberede nye klienter på at de kan være ekstra slitne og lei seg etter de første samtalene, og at det er helt naturlig. Mange av de som kommer til meg, er jo nettopp de som er sterke og mestrer hverdagen med et positivt syn på livet. Da kan det kjennes godt på kroppen, når de begynner å prate om ting de er vant til å skyve bort.

 

Når Tone går ut av den første timen, er det akkurat som om hun er transformert til en annen person enn den hun var da kom inn. Hun nikker til meg og går ut utgangsdøra med et alvor i ansiktet. Det er akkurat som den nette og kvikke skikkelsen har satt på et lavere gir. Jeg ser etter henne og ser fram mot å møte henne igjen.

 

Uka etter er Tone på plass i terapirommet.  Denne gangen kommer hun på kvelden, og det er ikke så mye liv på Helsehuset Greåker, som det er på dagtid. Akkurat nå er det bare hun og jeg i hele huset. Like rolig som det virker rundt oss, kjenner jeg at jeg er som terapeut. Jeg har hatt en lang ettermiddags – økt og Tone er den siste klienten for i dag.

 

  • Jeg har vært urolig i hele dag. Jeg vil ikke være sånn. Nå i det siste kjenner jeg at jeg ikke liker meg selv. Jeg blir så trist og negativ, og jeg vil bare være alene hjemme. Jeg liker den positive og glade Tone bedre, og nå savner jeg henne.
  • Jeg hører du ikke liker den triste og negative Tone og at du savner den glade og positive Tone. Jeg får lyst til å utforske dette sammen med deg.

 

Uten å spørre henne om lov, reiser jeg meg opp og setter fram to stoler som er rettet mot hverandre. Jeg har en plan om å utforske de to motpolene Tone beskriver hos seg selv. Den venstre psykiske muskelen å være trist og negativ og den høyre psykiske muskelen å være glad og positiv. Jeg forklarer hvordan hun kan få utforske de to sidene ved seg selv, og la de prate med hverandre. Hun får selv velge hvilken stol hun vil sitte i først. Hun står lenge og ser på stolene før hun setter seg ned i en av dem. Den venstre stolen presenterer den triste og negative Tone, mens den høyre stolen presenterer den glade og positive siden ved henne.

 

  • Jeg skulle vel hatt lyst til å sitte i stolen, der jeg er glade og positive Tone, men jeg kjenner at det er mest naturlig å sette meg i den andre stolen først.

 

Hun setter seg i den venstre stolen som representerer den triste og negative Tone. Jeg ber henne beskrive hva som skjer i kroppen hennes, når hun er trist og negativ.

 

  • Det første jeg kjenner er hvor tung og verkende kroppen min er. Jeg er veldig spent i skuldre og nakke. Jeg tar meg ofte sammen, når jeg er på jobb, og det setter seg i kroppen min. Jeg merker også at jeg har lyst til å krype inn i meg selv, for jeg har vondt i brystet. Jeg vil ikke synes, og vil ikke at noen skal se meg sånn som jeg er nå.

 

Hun kryper sammen i stolen og ser ned. Jeg er oppmerksom på at jeg ikke leder oppmerksomheten bort fra det som skjer i de to stolene akkurat nå. Jeg kommenterer ikke noe, som kan lede oppmerksomheten på meg. Nå er det viktig at Tone får tid til å kjenne på de to ulike sidene hos seg selv.

 

  • Akkurat nå sitter den glade og positive Tone i stolen overfor deg. Er det noe du vil si til henne?
  • Jeg vil ikke være sånn som jeg er nå, for jeg vil være som deg.

 

Hun retter seg opp og ser på den tomme stolen. Det er ikke meg hun prater med, det er den glade og positive Tone hun prater til. Jeg ber henne sette seg i den andre stolen, og å kjenne på å være den glade og positive Tone. Jeg skvetter, når hun begynner å prate etter å ha byttet stol. Fra å ha en svak og monoton stemme, kommer en klar og lys stemme fra den glade og positive Tone. Som terapeut spør jeg henne hva hun kjenner i kroppen, når hun sitter i denne stolen.

 

  • Det er litt rart, men jeg retter ryggen opp. Jeg kjenner meg åpen i hjertet og jeg merker at jeg fremdeles spenner kroppen, men jeg kjenner det ikke så godt i denne stolen.
  • Hva vil den glade og positive Tone si til den triste og negative Tone? Hun ser først på meg, så ser hun lenge på den tomme stolen overfor seg selv.
  • Det er helt greit at du er trist og lei deg. Du har vært gjennom mye vondt de siste årene, og du har funnet løsninger og vært stort sett positiv hele veien. Når jeg sitter her sammen med deg, får jeg lyst til å si til deg det jeg pleier å si til andre.Er det noe du trenger fra meg?

 

Som terapeut nikker jeg med hodet bort til den andre stolen, og Tone setter seg i denne stolen, den triste og negative Tone – stolen. Stemmen blir igjen lav og monoton. Kroppen hennes kryper sammen igjen.

 

  • Jeg vil ikke at du skal forsvinne fra meg. Jeg er redd for å bli trist og ensom for alltid. Jeg vil at du skal trøste meg og si at ting vil gå bra til slutt. Du pleier å si det mye til andre. Jeg vil at du også tåler at jeg ikke er deg hele tida, for jeg kjenner at jeg trenger å kjenne på å være lei meg.

 

Som terapeut sitter jeg på siden av de to stolene til Tone. Nær nok til at Tone skal kjenne seg trygg på at jeg er der. Litt på til siden, slik at hovedfokuset hennes er de to sidene ved seg selv. Hun snur hodet sitt nå mot meg.

 

  • Det er klart jeg ikke forsvinner fra deg, jeg og du er jo sammen om å være meg.

Hun snur seg kjapt bort til meg.

  • Dette var godt å si til meg selv. Jeg trenger å være lei meg.

 

Hun snur hodet tilbake til den tomme stolen og gjentar.

 

  • Dette var godt å si. Jeg trenger å være lei meg uten å være redd for at du forsvinner. Du er en viktig del av meg, som jeg verdsetter.

 

Hun spretter fort til den andre stolen med den glade og positive Tone. Her trenger ikke jeg å lede an, når hun skal skifte stol, for Tone er i dialog med seg selv. Igjen kommer den klare og lyse stemmen til glade og positive Tone.

 

  • Jeg blir ikke borte fra deg, og jeg skal trøste deg, når du har det vanskelig.

 

Hun snur seg igjen mot meg, og nå snakker hun til meg. Hun er fremdeles rett i ryggen og har lys og klar stemme. Hun smiler til meg, mens hun prater.

 

  • Jeg kjenner jeg blir glad i triste og negative Tone, her jeg sitter. Hun bruker ordet negativ på seg selv, når hun er trist. Det føles ikke negativt for meg at hun er trist og gråter. Det føles godt å kunne gråte, og jeg er glad den delen av meg kan gjøre dette. Hun trenger jo bare å bli sett og støttet, selv om hun er lei seg. Altså JEG trenger å bli sett og støttet av meg selv, når jeg er lei meg. Kanskje jeg ikke blir så ensom da?

 

Det blir naturlig å avslutte øvelsen. Tone har hatt en lang dialog med de to sidene ved seg selv. Som terapeut varierer jeg ofte hvordan jeg bruker øvelser. For noen klienter kan det være greit med et par bytte av stoler, mens med andre kan det pågå i en lengre samtale. For noen kan det virke litt rart og kunstig, mens for andre er det spennende og naturlig. Nå er Tone klar for å reflektere sammen med meg. Jeg spør om hun trenger å stå opp og bevege seg litt etter øvelsen. Det kan være intenst å være i en slik projeksjonsøvelse. Hun nikker, og sammen reiser vi oss opp og beveger oss i det lille terapirommet. Tone rister på armene, akkurat som om hun rister begge sidene av seg selv på plass igjen i seg selv. Jeg rister på armene mine sammen med henne, og jeg kjenner hvor godt det er å bevege meg etter en lang arbeidsdag. Vi avslutter terapitimen stående, og jeg spør henne ikke hvordan denne øvelsen var for henne. Hun ser lenge på meg, og sier noe helt av seg selv.

 

  • Det er rart med slike øvelser. Da kan jeg få en annen vinkling på temaer jeg tidligere har snakket om. Det føles utrolig godt å flytte den indre dialogen ut i to stoler. Da ble jeg brått mye snillere med meg selv. Da kan jeg se at den triste Tone er en kvinne som trenger meg. Dette er ikke så lett å se, når jeg er i den triste «bobla mi». Jeg er spent på hvordan jeg kan ta med meg denne erfaringen ut i hverdagen. Jeg vil være bevisst på at jeg ikke trenger å definere hva som er positivt eller negativt i forhold til mine følelser. Det kan kanskje hjelpe meg til å akseptere hele meg.

 

Dette var som «gull i mine ører», for dette er jeg superopptatt av. Om du definerer hva som er negativt eller positivt i dine følelser og tanker, kan du risikere å bidra til at du definerer hva som er rett eller galt ved deg selv. Dette er ikke sunt for din selvfølelse.

 

Her får du innblikk i en veldig reflektert kvinnes aksept for at hun har ulike sider ved seg selv. Hun liker godt den positive og glade siden ved seg selv. Ja, så godt, slik at denne psykiske muskelen har tatt mest plass i løpet av hennes voksne liv.

Hvordan rommer du å være trist og lei deg? Ser du på det å være trist, bekymret eller lei deg som å være negativ? Jeg er redd mange ubevisst tenker dette, fordi jeg erfarer det så ofte i terapirommet. Det er derfor jeg skriver denne boka, også. For å gi en stemme til at det er viktig å kjenne på vonde følelser og tunge tanker. De er også en del av livet. Ja, jeg vet jeg har sagt det til deg før og jeg vil sikkert si det flere ganger. Det er klart at det er mer behagelig å være positiv og glad enn å være negativ og lei seg. Ingen dag er bedre enn når du våkner opp med masse energi, klar for å starte dagen. Du smiler til deg selv i speilet og er helt bekymringsfri. Du kjenner pusten er lett og fri og du er klar for å ta tak i hverdagens sysler. Like vondt kan det være å våkne opp med lite energi og å grue deg til å stå opp av senga. Kroppen verker og lengter etter en lengre hvilestund i senga. Du ser ikke fram mot den nye arbeidsdagen, for du har for eksempel utrolig mye å gjøre i dag. Disse dagene på godt og vondt veksler gjerne i et menneskes liv. Noen ganger er det mange gode dager og noen ganger er det litt tøffere dager. Noen dager varierer det veldig og dagen kan være fylt av gode og vonde følelser og tanker. Det er helt greit å like dagene du kjenner på glede og pågangsmot. Det jeg prøver å komme fram til er at det kan være usunt, dersom du presser vekk vonde følelser med å tenke positivt. Da mener jeg at du undervurderer følelser og behov du har, fordi du tenker det ikke er riktig å være trist og lei deg.

 

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Positive tanker er bullshit – Hemmeligheten bak sunn selvfølelse”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0