Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Se deg over skuldra

kr 349

Boktype:
Kategori:
ISBN:
978-82-691920-0-1
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Hubro forlag
Utgitt:

Beskrivelse av boka

I denne roman-thrilleren møter Lisa med nyfødte Anna, barnevernarbeider Marius. Hun er livredd, han forsøker å oppnå hennes tillit. Han vil hjelpe, hun kjemper for å holde avstand. Barnefar Stian og barnevernleder Terje, gjør ikke situasjonen enklere

Konfliktene får dramatiske konsekvenser.
Romanen gir et sjeldent innblikk i en liten bit av virkelighetsnorge, og hvor vanskelig og motsetningsfylt den kan være.

Ola Fadnes har skrevet en roman med hjerte både for de som kommer i kontakt med, og de som arbeider i barnverntjenesten i kommunen. Gjennom årelang erfaring fra feltet har han møtt utallige barn, foreldre og barnevernsarbeidere. I denne levende og intenst spennende romanen gir han et unikt bilde av et ganske lukket og omdiskutert univers.

Leseutdrag

Lisa satt ytterst på sjukehussenga.
Døra glei opp, og to ukjente menn fylte brått åpninga. Det kom
et svakt knepp da døra lukka seg bak dem.
En lys hårkrans var fletta rundt huet hennes, før den slapp seg ned
på ryggen. Hun hadde en sjelden blå intensitet i øya. Med hastig hånd
lukka hun morgenkåpa øverst i halsen. Den andre hvilte på madrassen.
Nå var de kommet.
Uten å banke på.
En svak skjelving gikk gjennom kroppen.
Den største, en gigafeiting tenkte hun, dro det svarte tykke håret
bakover med høyrehånda idet han kom mot henne.
«Barnevernleder Terje Larsen», sa han. «Og dette –» Han slo ut
med armen. «Dette er Marius Moberg, teamleder.» Hun flytta øya
kjapt over på den lille, spinkle mannen som stoppa rett innafor døra.
Den gråsvarte piggsveisen virka latterlig. Barnevernlederen rakte
fram hånda, hun greip den ikke. Han kremta da han trakk den til
seg, og tok et skritt bakover.
Øya glei over ansiktsmaskene deres, før hun kikka ned på henda
sine, der de lå samla i fanget.
Så var det skjedd, det hun hadde frykta, og så skjøvet unna.
Hun fanga opp rytmiske drypp fra vasken.
«Hva vil dere?» mumla hun.

 

*

 

Sjøl en mann som Terje ble puslete bak mahogniskrivebordet i
et rom på sikkert førti kvadrat og fire meter under taket. En prismekrone
hang fra takrosetten og kasta et kjølig lys over ansiktet hans.
Marius likte seg ikke her, men da han for litt siden foreslo å flytte ledermøtene
til barnevernets lokaler, fikk han ingen applaus fra Terje.
Barnevernleder vippa seg bakover og pekte på stolen foran
skrivebordet.
Han var rett på sak, smilet var på plass.
«Hvordan syns du det gikk der ute på sykehuset?»
«Vi fikk Anna i sikkerhet, og det var det viktigste.»
«Enig, men hvorfor ga du henne to timer?»
Det kneip til i magen. «Hun fortjener en sjans, og jeg tror hun
blir en bra mor hvis hun kvitter seg med samboeren.»
«Jeg oppfatter at vi ga henne en sjans, uten at hun brukte den.»
«Hun var redd, og vi fikk ikke til en god dialog.»
«Dialog?» Terje sperra opp øya.
«Ja, vi gikk for fort til konfrontasjon, ga henne ikke åpninger, tid
til å tenke. Vi skulle forklart mer.»

Terje krølla panna. «Jeg syns vi forklarte oss både godt og tydelig,
men du mener altså vi skulle gitt henne mer tid til å tenke.» Han ble
taus, og tok henda bak nakken. Marius var et øyeblikk redd for at
han skulle falle på ryggen. «Jeg ser det heller slik at hun valgte bort
sin egen datter, og det må hun ta konsekvensene av. Vi må kanskje
ta høyde for at det er en baby vi snakker om, Marius?» Han lente seg
framover på stolen.
Marius kjente seg brått som den gang han var guttunge og ble
irettesatt av rektor. Navnet hans brukt ovenfra og nedad. Belærende.
Mulig det ikke var ment slik, men det var opplevelsen. Han tok
et dypt magadrag. «Ja, men jentungen er i sikkerhet, så hva er faren,
og dessuten…?»
«Faren», avbrøyt Terje han. «Vel, jeg tenker vi sannsynligvis bruker
masse ressurser på en tapt sak. Dessuten gambler vi med jenta. Forsøk
på forsøk, runde på runde, tiden går… jeg er nokså overbevist om at
hun ikke kvitter seg med den samboeren. Din erfaring er sikkert som
min, at for de fleste er det trøblete å gå ut av slike forhold… og i tillegg
tviler jeg sterkt på at hun klarer barnet alene.» Han tromma med fingra
på mahognien, mens han sakte dro den andre hånda gjennom den
svarte hårprakten. «Men for all del, det er du som kan dette.»

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Se deg over skuldra”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0