Beskrivelse av boka
Boka beskriver ei tung og utfordrende tid i mitt liv. I 2007 døde min eldste sønn Tom, 33 år gammel. Sjokket og sorgen som fulgte, førte til gjennomgripende forandringer i mitt eget liv. I 2017, da Tom hadde vært død i 10 år, fikk jeg ideen om å begynne å skrive blogg om de vanskelige årene. Det var en stor lettelse for meg å skrive, og bloggen fikk veldig mange lesere. Boka inneholder bloggen, med mange personlige bilder. Drømmer jeg har hatt om sønnen min er tatt med, da de ble en viktig del av sorgbearbeidelsen. Den starter i nåtid og ender med den vondeste kvelden i mitt liv, da telefonbeskjeden kom.
Leseutdrag
Det er dagsrevytid fredag 16. februar 2007. Mannen min Odd og jeg har forberedt oss på en rolig kveld med gullrekka på TV og sofakos. Jeg husker at jeg hadde kjøpt meg en pose popkorn som skulle poppes i miocro’en, og i kjøleskapet sto noen lettøl på lur. Alt vel!
Da ringer telefonen. I løpet av ett minutt er livet mitt forandret for alltid. Det som er alle foreldres skrekkfantasi har skjedd. Jeg har mistet min eldste sønn. Tom er død.
Sjokk,kaos, vantro. Kan det virkelig være sant? Jeg snakket jo med ham på telefonen nylig….. nei, nei, nei. Samtidig arbeider hjernen min på høygir for å gjenopprette orden og oversikt. Jeg er et handlingsmenneske. Jeg tar meg sammen. Med et slags stivnet ytre gjør jeg det jeg syns at jeg må. Roer meg, tar imot besøk, ringer, ordner, har kontroll……Jeg husker så å si ingenting fra det neste døgnet. Jeg gikk vel på autopilot.
Søndag dro vi til Trondheim for å se Tom og ordne opp i en del praktiske ting. Jeg var rolig. Turen var lang, og jeg befant meg på sida av meg selv. Rolig, ja…hva annet kunne jeg være? Jeg hadde utfordringer og oppgaver som krevde min tilstedeværelse. Jeg MÅTTE forbli samlet.
Om kvelden var vi sammen med Tom for siste gang. Demninger brast, opplevelsen var sterkt opprivende, ikke til å fatte. Men Tom var og ble borte.
Samme natt begynte jeg å drømme.
Omtaler
Det er ingen omtaler ennå.