Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Småfuglene i nærnaturen

kr 200

Boktype:
Kategori:
ISBN:
978-82-6913850-4
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Karenus Forlag
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Ca 25 av de vanligste fuglene våre omtales i denne vesle boka på 120 sider.

For mange av oss er foring på brettet en kjær, meningsfull og underholdende hobby.
En rekke menneskeri distriktet hevder at aktiviteten på og rundt
fuglebrettet er formidabel vinterstid! Dette er naturligvis hyggelig å høre!

Imidlertid er antall fugler på det europeiske kontinent dramatisk
redusert de siste femti årene. Trekkfuglene har ingen lett reise fra
Sør-Europa og Afrika før de inntar fedrelandet vårt når dagene bli
lysere og vårsola gjenoppstår.

Kjærlighet og kunnskap om nærnaturen er viktige egenskaper dersom vi vil
bidra til høyere livskvalitet hos stand-og trekkfuglene.

Snekring og montering av fuglekasser er vesentlige stikkord i denne
sammenheng. Hvordan vi ved hjelp av “små grep” kan gjøre hagen eller
balkongen mer forlokkende for de fjærkledde, hører med. For ikke å
forglemme en rekke varierte tilbud på fuglebrettet når gradestokken
kryper under minus 20, og vi slår floker på vei til snøskuffa!

Hvor mye energitilførsel mat trenger en blåmeis eller en kjøttmeis, som
ikke hamstrer føde, for å overleve de beksvarte januarnettene?

Håpet er at boka “Småfuglene i nærnaturen” byr på en passe blanding av
gjenkjennelser og overraskelser.

Leseutdrag

Drømmen om 1950-tallet

 

Omtrent tolv år etter 2.verdenskrig var over og Elvis hadde erobret verden, trodde vi som var unge, på en trygg og god tilværelse. Hver vårsesong var innrammet av bråtebrann, hornmusikk og uendelige mengder fuglekvitter.

 

Stæren er tidlig ute om våren. Den er sosial og en artig sanger med bredt register, som en undulat eller en papegøye. Ja, den etterlikner andre arter eller trår til med fløyteaktige, smattende toner. Den verdsetter det gammeldagse kulturlandskapet.

 

I etterkrigstida fantes det knapt en gard eller et småbruk uten «stærboliger». Kassene hang tett på låver og stabbur. Denne kolonifuglen foretrekker artsfrender i nabolaget. Ekstra attraktiv er den i hekkeperioden med en grønn og purpuraktig metallglans. I motsetning til svarttrosten, karakteriseres stæren ved grå flekker på hode og kropp.

 

Stæren er og har i en årrekke vært utsatt for to tragedier: Etter at 1970-tallet i Norge ble innledet av oljeplattformer og gedigne installasjoner, der varme, gass og flammer veltet ut, søkte, tragisk nok, enorme stærflokker nettopp dit under ferden over Nordsjøen.

 

Samtidig har franske bønder vært fortvilet grunnet stærflokkenes herjinger i frukt-og bæravlinger beregnet på vinproduksjon og ikke føde til grådige fugler. Millioner av stær er sprengt i lufta med dynamitt i Frankrike.

 

Savner vi stærskvalderen og livet i kassene, der sjarmøren stikker hodet nysgjerrig ut og fryder seg over værmorgenen? Gidder vi å bry oss om å konstruere et par kasser og montere dem i et eldre tre? Eller er vi apatiske og kyniske? Disse problemstillingene er ramme alvor!

 

Svart-hvit hissigpropp

 

Fluesnapperen har dårlig tid. Umiddelbart etter ankomsten i begynnelsen av mai, starter kampen om boligmarkedet. Blåmeis og kjøttmeis risikerer å bli kjeppjagd fra kasser hvor de allerede er solid etablert med egg og unger. Stridighetene ender av og til med drap eller i minste fall raseri og frustrasjon hos en av partene.

 

Snapper’n er ingen smågutt. Han besvangrer kjapt kone nummer en, for deretter å erobre kone nummer to; enkelte ganger også kone nummer tre. Hannen plages neppe av grumsete samvittighet på grunn av sterk seksualdrift. Det forekommer faktisk at han vender tilbake til kone nummer en. De forsmådde, enslige mødrene må ta seg av avkommet på egenhånd, uten «nettverk». I Norge finnes det vitenskapsfolk med doktorgrad på flerkoneri (bigami) hos fluesnapper.

 

Den svart-hvite krabaten blir glad dersom du tilbyr en ledig kasse du har snekret og montert i løpet av vinteren. Liv og virksomhet i hagen tilføres en vesentlig dimensjon når du viser fluesnapperen praktisk omtanke. Den skarpe sangen fra tidlig morgen til solnedgang i mai-juni inviterer til opplevelser av tidløs, høyverdig kulturell verdi.

 

Ikke bortskjemt

 

Linerla gir inntrykk av velvilje og nøkternhet. En enkel fjærdrakt bekrefter førsteinntrykket. Den beskjedne, tillitsfulle trekkfuglen, som ankommer tidlig og forlater oss seint, har en spesiell status i folkesjela. Vi trauste nordboere foretrekker jo hardføre og ikke bortskjemte vesener med primadonnanykker. Det eksisterer mange myter om hva som bringer hell og lykke eller sorg og smerte, første gang du møter linerla om våren.

 

Den spinkle fuglen må være utstyrt med solide krefter og unike tilpasningsevner! De seinere år har et lite antall linerler dukket opp i Solør-Odal, på en snøsmeltende, livgivende aprildag, etter en strabasiøs fred fra Middelhavslandene, eller kan hende, enda lenger sør.

 

April er ikke til å stole på værteknisk sett. Dagen derpå arter seg, ikke reint sjelden, som en forblåst, snøfull affære, som til og med Nansen og Amundsen hadde mislikt. «Utrolig nok overlever linerla også slike brå endringer, bekrefter fylkesmannens iherdige oppsynsmann, Vidar Lilleseth, på Skarnes.

Bilder fra boka

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Småfuglene i nærnaturen”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0