Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Sosial kjønnsteori og biologisk feminisme – en fare for demokrati og likestilling

kr 150

Boktype:
Format:
E-bok
Kategori:
ISBN:
978-82-303-4342-5(ePub)
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Stand up Publishing
Utgitt:

Beskrivelse av boka

De fleste menn opplever nok en sterk følelse av beskyttelsestrang når de holder sitt første barn i hendene. Det følte også jeg. Det var nå henne, denne jenta, som gikk foran alt. Den samme følelsen fikk jeg når jeg favnet om minn sønn, og min andre datter.

Jeg husker at jeg for snart ti år siden sto på en jernbanestasjon og leste en artikkel om at kjønn først og fremst var et sosialt fenomen. Foreldreskapet var primært knyttet til omsorg. Faren kunne en derfor uten konsekvenser erstatte med en kvinne. Farskapet var ganske enkelt blitt fortrengt av det sosiale.

Dette er utgangspunktet for denne boken. Jeg fant min sterkeste identitet som menneske og mann i å bli far. Da denne identiteten ble politisert vekk reagerte jeg, og jeg reagerer fortsatt. Denne boken er kanskje ikke lang, men jeg har lett etter den. Det meste som er skrevet om kjønn og feminisme er skrevet av kvinner. Jeg fant ingen som var skrevet av en mann. Derfor måtte jeg skrive en selv.
**

Leseutdrag

Hvorfor jeg har skrevet denne boken Jeg er mann. Det preger meg. Jeg er far. Det preger meg også. Kjønn er subjektivt. Kjønn er både det mest personlige og det mest allmenne i et menneskeliv. Kjønn er derfor en utfordring. Det er noe vi skal fylle med innhold, med liv. Jeg er mann. Det fyller meg med stolthet, men også med ydmykhet, for jeg vet at jeg er avhengig av kvinner. Dette er ingen selvfølgelighet. Det har tatt meg tid å lære det.

Jeg husker at jeg for snart ti år siden sto på en jernbanestasjon og leste en avisartikkel om at kjønn først og fremst er et sosialt fenomen. Kjønnslig identitet var like mye et resultat av sosiale som av biologiske faktorer. Foreldreskapet var først og fremst knyttet til omsorg. I utgangspunktet trengte derfor barnet ingen far. Faren var kun en omsorgsperson som en kan erstatte med en kvinne. Farskapet var ganske enkelt blitt fortrengt av det sosiale. Dette er utgangspunktet for denne boken. Jeg fant min sterkeste identitet som menneske og som mann i å bli far. Da denne identiteten ble politisert vekk reagerte jeg, og jeg reagerer fortsatt. Denne boken er kanskje ikke lang, men jeg har lett etter den. Det meste som er skrevet om kjønn er skrevet av kvinner. Jeg fant ingen bok som var skrevet av en mann. Derfor måtte jeg skrive en selv. Den er personlig, for kjønn er personlig. Den er politisk, for kjønn er makt og makt er politisk.  **

Bioteknologi – fra helse til sosial kjønnsteori Bioteknologi er et forholdsvis nytt område innen medisinen og har først og fremst vært forbundet med fertilitet, det vil si fruktbarheten til kvinner og menn. I denne sammenhengen har bioteknologien først og fremst vært forbundet med metoder for å avhjelpe barnløshet på grunn av manglende fertilitet. Barnløshet har derfor blitt et eget område innen helsefaget. «Ufrivillig barnløshet» tilsier at en har forsøkt å få barn i et år uten å lykkes. Dermed utelukkes i prinsippet enslige kvinner og menn fra området, for hverken menn eller kvinner kan få barn med seg selv, uansett hvor mange år de prøver. 

Det er imidlertid verdt å merke seg at hele begrepsapparatet og alle behandlingsformene for ufrivillig barnløshet er relatert til medisinske, helsemessige årsaker hos det to-kjønnslige par. Derfor har også den politiske reguleringen av bioteknologien vært behandlet av Helse- og omsorgsdepartementet. Denne rent helsemessige tilknytningen ble imidlertid brutt i 2009. **

«Man fødes ikke som kvinne, man blir det» Simone de Beauvoir ble født i Paris i 1908, og døde samme sted 78 år gammel. Hennes fulle navn var Simone Lucie-Ernestine-Marie-Bertrand de Beauvoir. Hun gikk på et katolsk universitet for kvinner, men studerte også på Sorbonne. Oppmuntret av sin filosofilærer forberedte hun seg til å gå opp til en prøve i filosofi ved en eliteskole i Paris. Kvinner hadde ikke adgang til skolen men kunne gå opp til avsluttende prøve. I den selvbiografiske boken En veloppdragen ung pikes erindringer har hun skrevet om sin barndom og oppvekst. Moren hennes var en troende katolikk, men Simone verdsatte visstnok faren mer enn moren, selv om hun forsto at faren helst hadde ønsket seg en sønn. Simone de Beauvoir utfoldet seg vel så mye gjennom romaner som i filosofiske tekster. Hun vurderte at hennes område lå innenfor det litterære og ikke det filosofiske som hun visstnok gjerne forbandt med systemorienterte helhetssyn. Det kan da også være at det er dette, hennes skepsis til helhetlige systemer som gjør henne fortsatt interessant, ganske enkelt fordi slike systemer ofte blir sterkt preget av sin samtid.  **

Judith Butler- Det var et navn som stadig gikk igjen når jeg leste om feminister. Det var Judith Butler. Etter hvert har jeg forstått hvor viktig hun er for å forstå dagens kjønnspolitikk. Judith Butler er født i USA og er av jødisk slekt. Mesteparten av slekten på morssiden ble drept under Holocaust. Hennes utgangspunkt er filosofen Michel Foucault og hans strukturalistiske syn om at samfunnet er et resultat av valgte, sosiale strukturer. Dette relaterer hun til det kjønnslige. For Judith Butler finnes det ikke noen grunnleggende kjønnslig identitet eller natur. Hennes bøker, spesielt de første, Gender Trouble fra 1990 og Bodies That Matter fra 1993, har fått stor betydning for utviklingen av feminismen. I disse fremholder hun at kjønn først og fremst er sosiale konstruksjoner. Vi bør derfor ikke se på kjønn som konstante egenskaper, men heller vurdere det kjønnslige som noe som endrer seg over tid. Kjønn er derfor ikke noe vi absolutt er.  **

Karl Marx og Karl Popper- To forskjellige tenkere, men som begge har preget og fortsatt preger mye av vår tenkning. Karl Marx er fortsatt aktuell. Kanskje hans deterministiske historiesyn ikke er like aktuelt i dag, imøtegått som det er av hans navnefrende Karl Popper. Likevel er hans syn på overbygning og underbygning, samt vekt på det materielle også viktig for å forstå vår tid.  **

Hannah Arendt om frihet, statsdannelse og maktfordeling- Det er interessant å vurdere frihetsutsagnet til Simone de Beauvoir opp mot det som Hannah Arendt skriver om frihet. Hannah Arendt var i utgangspunktet ganske kritisk til feminismen. Bakgrunnen for dette var at hun anså at det kjønnslige tilhørte det private rom og hun stilte seg tvilende til om et samfunn hvor kvinner dominerer menn ville være så mye bedre enn et samfunn hvor menn dominerer kvinner. Også for Hannah Arendt er friheten essensiell for å forklare politiske fenomener.  I hennes bok On revolutions (1963) beskriver hun revolusjoner som sosiale fenomener som kan utvikle seg i forskjellige retninger, til frihet eller til despoti. 

Hannah Arendt anser at revolusjonære prosesser er et forsøk på å skape noe nytt og gjennom dette stå for noe som mangler presedens. For Hannah Arendt er revolusjonære prosesser preget av et ønske om å skape «frihet». I denne sammenhengen skiller hun mellom «frigjøring» og «frihet». Frigjøring er fravær av undertrykkelse og kan for eksempel materialiseres under et eneveldig styre. Frihet på sin side kan ikke skapes uten dannelsen av et nytt styringssett, et styringssystem som gir mulighet for det nye, for det uforutsigbare. Friheten kan derfor ikke styres. Den kan kun trygges gjennom faste og varige rammer formulert av mennesker som lever i frihet. Slike rammer danner da utgangspunktet for det vi betegner som et konstitusjonelt styringssett. **

Biologisk feminisme- Den biologiske feminist organiserer samfunnet etter biologi.  **

Kvinner som lurer seg selv-Det er som før fremhevet vanskelig å relatere den biologiske feminisme til en klart uttrykt ideologi med klare politiske målsettinger. Den synes mer å være båret frem av et sett av språklige uttrykk og begreper som de fleste forbinder med noe positivt. Når disse begrepene så fester seg, ikke bare i dagligspråket, men også i lovverket får de et gjennomslag som gjør det vanskelig å argumentere mot den bakenforliggende politikken. De språklige uttrykkene blir tanker som tenker seg selv. De blir en del av «tidsfølelsen». Virkeligheten vil imidlertid innhente en slik forenkling. Hvis motsetninger blir skjult av et tilgjort språk vil disse motsetningene før eller siden gjenspeile seg i det virkelige liv og føre til konflikter. **

Menneskerettigheter og surrogati- Menneskerettighetene er relatert til respekten for enkeltmennesket. De fleste vil nok være enige i at menneskehandel ikke er forenlig med menneskerettighetene. Et menneske skal ikke kunne ha eiendomsrett til et annet menneske, eller kunne selge det. Det ville umyndiggjøre mennesket og gjør det til et middel for andre. Salg og kjøp av mennesker er derfor ikke sammenfallende med respekt for enkeltmennesket, for det gjør mennesket til et objekt som ikke har kontroll over sin egen situasjon. Dagens bioteknologiske politikk utfordrer faktisk dette, og igjen blir det til dels skjult av språket. **

Demokratiet i fare- Vårt samfunn betegnes som et demokrati, et konstitusjonelt demokrati. Ordet demokrati er satt sammen av det greske «demos», som betyr folk, og «krati», som betyr makt. Konstitusjon kommer fra latin og betyr fastsettelse. Det konstitusjonelle refererer seg da til hvordan folkemakten skal fastsettes. Et konstitusjonelt demokrati er derfor fastsatt etter bestemte regler eller rammer. Kjernen i vårt og de fleste konstitusjonelle demokratier er maktfordelingen mellom den utøvende og den regulerende makt. 

Avslutning og håp-  Denne boken begynte med et utsagn, en hypotese om at vi er på vei mot et biologisk, matriarkalsk samfunn. Feminismens utvikling i en biologisk retning bekrefter på lang vei dette. Den menneskelige reproduksjon er et forhold mellom kvinner og menn, men stadig flere land gir kvinner en ensidig adgang til å regulere den. Denne utviklingen er dramatisk og vil sannsynligvis føre til reaksjoner. Den sosiale kjønnsteori er lang på vei falsifisert. Hva konsekvensene blir når samfunnet organiseres etter en falsifisert teori er det vanskelig å forutsi, men det er merkelig hvis menn med tiden ikke vil reagere. **

EPILOG – «Brave new planreproductive world»

En oppdiktet utvikling- Inga så ut gjennom vinduet. Regnet sildret ned vindusglasset som en liten elv. Et snev av vemod streifet henne. Hun tenkte tilbake på hvordan alt hadde forandret seg men også på hvordan hun tross alt hadde kjempet mot det hun så kunne komme. Hun smilte litt over hvor modig hun hadde følt seg da hun tok til motstand mot utviklingen……  **     [1] Fra Sånn vil du ha meg. Aschehoug 1949.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Sosial kjønnsteori og biologisk feminisme – en fare for demokrati og likestilling”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0