Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Sosial kjønnsteori og biologisk feminisme – en fare for demokrati og likestilling

kr 150

Boktype:
Format:
E-bok
Kategori:
ISBN:
978-82-303-4342-5(ePub)
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Stand up Publishing
Utgitt:

Beskrivelse av boka

De fleste menn opplever nok en sterk følelse av beskyttelsestrang når de holder sitt første barn i hendene. Det følte også jeg. Det var nå henne, denne jenta, som gikk foran alt. Den samme følelsen fikk jeg når jeg favnet om minn sønn, og min andre datter.

Jeg husker at jeg for snart ti år siden sto på en jernbanestasjon og leste en artikkel om at kjønn først og fremst var et sosialt fenomen. Foreldreskapet var primært knyttet til omsorg. Faren kunne en derfor uten konsekvenser erstatte med en kvinne. Farskapet var ganske enkelt blitt fortrengt av det sosiale.

Dette er utgangspunktet for denne boken. Jeg fant min sterkeste identitet som menneske og mann i å bli far. Da denne identiteten ble politisert vekk reagerte jeg, og jeg reagerer fortsatt. Denne boken er kanskje ikke lang, men jeg har lett etter den. Det meste som er skrevet om kjønn og feminisme er skrevet av kvinner. Jeg fant ingen som var skrevet av en mann. Derfor måtte jeg skrive en selv.
**

Leseutdrag

Hvorfor jeg har skrevet denne boken

Jeg er mann. Det preger meg. Jeg er far. Det preger meg også.

Kjønn er subjektivt. Kjønn er både det mest personlige og det mest allmenne i et menneskeliv. Kjønn er derfor en utfordring. Det er noe vi skal fylle med innhold, med liv. Jeg er mann. Det fyller meg med stolthet, men også med ydmykhet, for jeg vet at jeg er avhengig av kvinner. Dette er ingen selvfølgelighet. Det har tatt meg tid å lære det.

I dag er kjønnsforskjellene nærmest politisert vekk, og det er kanskje derfor at så mange unge virker opptatt av å definere kjønnsforskjellene i det ytre. Unge jenter fyller leppene med Botox og kjøper seg øyevipper som får dem til å se ut som dukker. Gutter pumper jern og spiser hormoner for å få en muskelmasse som våre forfedre aldri har hatt. Kanskje avpolitiseringen av kjønnsforskjellene er en illusjon. Kanskje er det slik at vi faktisk ønsker kjønnsforskjeller. For de gir livet dynamikk.

Jeg husker at jeg for snart ti år siden sto på en jernbanestasjon og leste en avisartikkel om at kjønn først og fremst er et sosialt fenomen. Kjønnslig identitet var like mye et resultat av sosiale som av biologiske faktorer. Foreldreskapet var først og fremst knyttet til omsorg. I utgangspunktet trengte derfor barnet ingen far. Faren var kun en omsorgsperson som en kan erstatte med en kvinne. Farskapet var ganske enkelt blitt fortrengt av det sosiale.

Dette er utgangspunktet for denne boken. Jeg fant min sterkeste identitet som menneske og som mann i å bli far. Da denne identiteten ble politisert vekk reagerte jeg, og jeg reagerer fortsatt. Denne boken er kanskje ikke lang, men jeg har lett etter den. Det meste som er skrevet om kjønn er skrevet av kvinner. Jeg fant ingen bok som var skrevet av en mann. Derfor måtte jeg skrive en selv. Den er personlig, for kjønn er personlig. Den er politisk, for kjønn er makt og makt er politisk.

 

Inger Hagerup: Sånn vil du ha meg[1]

 

Sånn vil du ha meg: Som en spøk

ditt trette sinn kan hvile i

en kveld med fest og vin og røk

som du kan le og smile i.

 

Mitt hjerte kan et annet språk

som det må brenne inne med.

Stumt under kjærlighetens åk

har tusen kvinner stupt i kne.

 

Kjenn hvor det hviler i din hånd,

– en lett og munter bagatell.

Fordi du ville ha meg sånn,

fornekter det i dag seg selv.

 

Dikt leser jeg fortsatt. Lyrikken kan løfte et menneske over til noe annet.

Inger Hagerup gjør det. Hennes dikt er ikke så vanskelige. De passer meg.

**

Bioteknologi – fra helse til sosial kjønnsteori

Bioteknologi er et forholdsvis nytt område innen medisinen og har først og fremst vært forbundet med fertilitet, det vil si fruktbarheten til kvinner og menn. I denne sammenhengen har bioteknologien først og fremst vært forbundet med metoder for å avhjelpe barnløshet på grunn av manglende fertilitet. Barnløshet har derfor blitt et eget område innen helsefaget. «Ufrivillig barnløshet» tilsier at en har forsøkt å få barn i et år uten å lykkes. Dermed utelukkes i prinsippet enslige kvinner og menn fra området, for hverken menn eller kvinner kan få barn med seg selv, uansett hvor mange år de prøver.

Den første kjente anvendelse av bioteknologi er relatert til «prøverørsbarn», det vil si barn som blir unnfanget ved befruktning utenfor livmoren. Den første kjente fødselen av prøverørsbarn fant sted i England i 1978, i Norge i 1984. Ufrivillig barnløshet på grunn av manglende fertilitet kan relatere seg til flere medisinske forhold hos både kvinner og menn. For kvinner er manglende fertilitet gjerne relatert til tette eggledere eller dårlig eggkvalitet. For menn er den vanligste fertilitetssvikt dårlig sædkvalitet. Samlebetegnelsen for de metoder som brukes for å avhjelpe slik fertilitetssvikt blir ofte betegnet som assistert eller kunstig befruktning. Dette indikerer at befruktningen skjer utenfor kroppen og på en annen måte enn gjennom samleie. Barnløshet som skyldes mannens dårlige sædkvalitet blir ofte avhjulpet ved sædinseminasjon. Det vil si innføring av sæd i en kvinne på en annen måte enn ved samleie. For kvinner kan tette eggledere nå avhjelpes på flere måter, blant annet kan eggledere «blåses» opp. For hormonelle problemer og manglende egg kan surrogati være en utvei. Dette innebærer at en annen kvinne bærer frem et barn som så overleveres til andre etter fødselen. Kvinnen som føder barnet kalles som regel surrogatmor.

Tradisjonell surrogati innebærer at barnet blir unnfanget med surrogatmorens egne kjønnsceller for så å bli overlevert til andre. Teknologi er ikke nødvendig for dette og metoden er kjent fra mange kulturer. Såkalt gestasjonell surrogati innebærer imidlertid bruk av teknologi gjennom at unnfangelsen, befruktningen av eggcellen, skjer utenfor kvinnens kropp og med en annen kvinnes kjønnsceller. Metoden er avhengig av reproduksjonsteknologi, og den første kjente bruken fant sted i USA i 1986. Tradisjonell surrogati har vært praktisert i Norge, men omfanget har trolig ikke vært så stort. Gestasjonell surrogati er forbudt i Norge. Noen skiller også mellom kommersiell og altruistisk surrogati. Det vil si om surrogatmoren mottar betaling eller ikke. Det er imidlertid verdt å merke seg at hele begrepsapparatet og alle behandlingsformene for ufrivillig barnløshet er relatert til medisinske, helsemessige årsaker hos det to-kjønnslige par. Derfor har også den politiske reguleringen av bioteknologien vært behandlet av Helse- og omsorgsdepartementet. Denne rent helsemessige tilknytningen ble imidlertid brutt i 2009.

**

«Man fødes ikke som kvinne, man blir det»

Simone de Beauvoir ble født i Paris i 1908, og døde samme sted 78 år gammel. Hennes fulle navn var Simone Lucie-Ernestine-Marie-Bertrand de Beauvoir. Hun gikk på et katolsk universitet for kvinner, men studerte også på Sorbonne. Oppmuntret av sin filosofilærer forberedte hun seg til å gå opp til en prøve i filosofi ved en eliteskole i Paris. Kvinner hadde ikke adgang til skolen men kunne gå opp til avsluttende prøve. I den selvbiografiske boken En veloppdragen ung pikes erindringer har hun skrevet om sin barndom og oppvekst. Moren hennes var en troende katolikk, men Simone verdsatte visstnok faren mer enn moren, selv om hun forsto at faren helst hadde ønsket seg en sønn.

Simone de Beauvoir utfoldet seg vel så mye gjennom romaner som i filosofiske tekster. Hun vurderte at hennes område lå innenfor det litterære og ikke det filosofiske som hun visstnok gjerne forbandt med systemorienterte helhetssyn. Det kan da også være at det er dette, hennes skepsis til helhetlige systemer som gjør henne fortsatt interessant, ganske enkelt fordi slike systemer ofte blir sterkt preget av sin samtid. Simone de Beauvoir legger mer vekt på den personlige erfaring. Jeget realiserer seg først og fremste gjennom den andre, en karakteristisk innfallsvinkel for det litterære.

Orienteringen mot det sosiale gjenspeiles også i hennes mer politiske og filosofiske skrifter. Hun er opptatt av det alminnelige liv og menneskets hverdagslige virksomhet. Tittelen hun valgte til bind to av Det annet kjønn: «Expérience vécue», «Levd erfaring» er et eksempel på dette. Det er også hennes selvbiografiske bok Moden alder. Hennes gjennomgående syn er at vi ikke kan forstå hvorfor mennesker handler som de gjør uten å sette oss inn i de konkrete omstendigheter som hvert enkelt menneske lever under. Hun fokuserer mer på relasjoner mellom mennesker. Dette i motsetning til Sartre, som hun for øvrig hadde et livslangt forhold til. Sartre var mer opptatt av enkeltmennesket og dets uavhengighet.

**

Judith Butler

Det var et navn som stadig gikk igjen når jeg leste om feminister. Det var Judith Butler. Etter hvert har jeg forstått hvor viktig hun er for å forstå dagens kjønnspolitikk.

Judith Butler er født i USA og er av jødisk slekt. Mesteparten av slekten på morssiden ble drept under Holocaust.

Hennes utgangspunkt er filosofen Michel Foucault og hans strukturalistiske syn om at samfunnet er et resultat av valgte, sosiale strukturer. Dette relaterer hun til det kjønnslige. For Judith Butler finnes det ikke noen grunnleggende kjønnslig identitet eller natur. Hennes bøker, spesielt de første, Gender Trouble fra 1990 og Bodies That Matter fra 1993, har fått stor betydning for utviklingen av feminismen. I disse fremholder hun at kjønn først og fremst er sosiale konstruksjoner. Vi bør derfor ikke se på kjønn som konstante egenskaper, men heller vurdere det kjønnslige som noe som endrer seg over tid. Kjønn er derfor ikke noe vi absolutt er. Kjønn er også relatert til våre handlinger, til det vi gjør. Det kjønnslige er derfor mer relatert til sosiale strukturer enn vi ofte antar. Judith Butler anser at vår tids forventninger til hvordan kvinner og menn skal oppføre seg har utviklet seg til en sosialitet som både fastholder og legitimerer et binært, tosidig mønster mellom kvinner og menn. Denne binære, dobbelte kjønnsrelasjonen til det kvinnelige og mannlige anser hun blokkerer både kvinner og menn fra å utvikle sin individualitet.

**

Karl Marx og Karl Popper


Karl Marx og Karl Popper. To forskjellige tenkere, men som begge har preget og fortsatt preger mye av vår tenkning. Karl Marx er fortsatt aktuell. Kanskje hans deterministiske historiesyn ikke er like aktuelt i dag, imøtegått som det er av hans navnefrende Karl Popper. Likevel er hans syn på overbygning og underbygning, samt vekt på det materielle også viktig for å forstå vår tid. Karl H. Marx ble født i 1818 i Trier, som ligger i dagens Tyskland. Han vokste opp i et typisk borgerlig hjem med foreldre som hadde konvertert fra jødedommen til protestantismen. Faren sendte sin unge sønn til Berlin for å studere juss. Dette passet ikke den unge Marx. Han festet og ville visstnok helst bli dikter. Han begynte å studere filosofi og tok en doktorgrad om de greske filosofene Demokrit og Epikur. Etter dette søkte han arbeid ved et av de tyske universitetene. Ingen av disse ville gi ham det. Hans politiske syn sto i veien. På denne tiden gifter han seg med sin Jenny Westfalen, datter av en prøyssisk embetsmann. Jenny var en kvinne som Marx hele sitt liv var svært avhengig av. Hun var både oppofrende og arbeidsvillig. Paret flyttet til Paris, og her møtte Marx Friedrich Engels som ble hans samarbeidspartner resten av livet.

**

Hannah Arendt om frihet, statsdannelse og maktfordeling
Det er interessant å vurdere frihetsutsagnet til Simone de Beauvoir opp mot det som Hannah Arendt skriver om frihet. Hannah Arendt var i utgangspunktet ganske kritisk til feminismen. Bakgrunnen for dette var at hun anså at det kjønnslige tilhørte det private rom og hun stilte seg tvilende til om et samfunn hvor kvinner dominerer menn ville være så mye bedre enn et samfunn hvor menn dominerer kvinner. Også for Hannah Arendt er friheten essensiell for å forklare politiske fenomener.  I hennes bok On revolutions (1963) beskriver hun revolusjoner som sosiale fenomener som kan utvikle seg i forskjellige retninger, til frihet eller til despoti. Hun tar først og fremst utgangspunkt i den franske og den amerikanske revolusjon, men relaterer også sine synspunkter til den russiske. Det revolusjonære er ifølge Hannah Arendt et ganske nytt begrep som beskriver større samfunnsmessige endringsprosesser som skjer over forholdsvis kort tid. Hannah Arendt anser at revolusjonære prosesser er et forsøk på å skape noe nytt og gjennom dette stå for noe som mangler presedens. For Hannah Arendt er revolusjonære prosesser preget av et ønske om å skape «frihet». I denne sammenhengen skiller hun mellom «frigjøring» og «frihet». Frigjøring er fravær av undertrykkelse og kan for eksempel materialiseres under et eneveldig styre. Frihet på sin side kan ikke skapes uten dannelsen av et nytt styringssett, et styringssystem som gir mulighet for det nye, for det uforutsigbare. Friheten kan derfor ikke styres. Den kan kun trygges gjennom faste og varige rammer formulert av mennesker som lever i frihet. Slike rammer danner da utgangspunktet for det vi betegner som et konstitusjonelt styringssett. En konstitusjon basert på dette er derfor ikke frembrakt av en enkeltstående utøvende makt. Den er frembrakt gjennom et felleskap av enkeltmennesker. Eller: «En konstitusjon er ikke en handling frembrakt av en regjering, men handlingen til en befolkning som skaper, konstituerer rammene for et styresett» (Arendt, 1963, s. 143).

**

Biologisk feminisme

Den biologiske feminist organiserer samfunnet etter biologi. Gjennom den sosialpolitiske feminisme fremtrer kjønn som et sosialt fenomen. Menn og kvinner kan ha forskjellig atferd.  Noen menn kan være totalt dominerende, andre kan være tilbakeholdne og forsiktige. Noen kvinner kan være fremfusende og dominerende, andre tilbakeholdne, akkurat som menn kan være det. Atferd kan observeres, men det er vanskelig å identifisere og dele kjønnslig atferd inn i kategorier. Det som vanskelig kan oppfattes som nøytralt er imidlertid de øyenfallende biologiske forskjellene mellom kvinner og menn. Kvinner har stort sett bredere hofter enn menn. Kvinner har stort sett bryster. Kvinner har vagina, menn har penis. Menn har stort sett bredere skuldre enn kvinner, og så videre. De biologiske forskjellene er der. De ser vi. De merker vi. Selv om vi forsøker å nøytralisere dem, er de der. De fleste vil kunne si om den de har foran seg er en kvinne eller mann.

Det som kan sies å karakterisere den sosialpolitiske feminisme er at den i stor grad relaterer kjønn til makt, og da til en mannlig maktdominans. Dermed orienterer feminismen seg lett mot at det eksisterer et permanent motsetningsforhold mellom kvinner og menn. Et motsetningsforhold som ikke bare skal forklare den historiske relasjonen mellom kvinner og menn, men som også setter rammer for den fremtidige utviklingen. Et slikt tosidig motsetningsforhold er tiltrekkende fordi det forenkler komplekse problemstillinger. Kjønn blir kun et spørsmål om makt, om mannens makt over kvinnen. At kvinner også har hatt makt gjennom historien er et argument som blir borte.

**

Kvinner som lurer seg selv

Det er som før fremhevet vanskelig å relatere den biologiske feminisme til en klart uttrykt ideologi med klare politiske målsettinger. Den synes mer å være båret frem av et sett av språklige uttrykk og begreper som de fleste forbinder med noe positivt. Når disse begrepene så fester seg, ikke bare i dagligspråket, men også i lovverket får de et gjennomslag som gjør det vanskelig å argumentere mot den bakenforliggende politikken. De språklige uttrykkene blir tanker som tenker seg selv. De blir en del av «tidsfølelsen». Virkeligheten vil imidlertid innhente en slik forenkling. Hvis motsetninger blir skjult av et tilgjort språk vil disse motsetningene før eller siden gjenspeile seg i det virkelige liv og føre til konflikter.

**

Menneskerettigheter og surrogati

Menneskerettighetene er relatert til respekten for enkeltmennesket. De fleste vil nok være enige i at menneskehandel ikke er forenlig med menneskerettighetene. Et menneske skal ikke kunne ha eiendomsrett til et annet menneske, eller kunne selge det. Det ville umyndiggjøre mennesket og gjør det til et middel for andre. Salg og kjøp av mennesker er derfor ikke sammenfallende med respekt for enkeltmennesket, for det gjør mennesket til et objekt som ikke har kontroll over sin egen situasjon. Dagens bioteknologiske politikk utfordrer faktisk dette, og igjen blir det til dels skjult av språket. Biologiske begreper er relatert til naturvitenskapen, og naturvitenskapen er ikke direkte relatert til det etiske. Det biologiske befinner seg derfor i en gråsone mellom det naturvitenskapelige og det etiske.

**

Biologi og demokrati: Demokratiet i fare

Vårt samfunn betegnes som et demokrati, et konstitusjonelt demokrati. Ordet demokrati er satt sammen av det greske «demos», som betyr folk, og «krati», som betyr makt. Konstitusjon kommer fra latin og betyr fastsettelse. Det konstitusjonelle refererer seg da til hvordan folkemakten skal fastsettes. Et konstitusjonelt demokrati er derfor fastsatt etter bestemte regler eller rammer. Kjernen i vårt og de fleste konstitusjonelle demokratier er maktfordelingen mellom den utøvende og den regulerende makt. Den utøvende makt er da representert ved en regjering som blir regulert av en lovgivende forsamling som er valgt gjennom en allmenn stemmerett. Det er derfor til sist befolkningen som gjennom sin stemmerett utøver makten.

**

Avslutning og håp

Denne boken begynte med et utsagn, en hypotese om at vi er på vei mot et biologisk, matriarkalsk samfunn. Feminismens utvikling i en biologisk retning bekrefter på lang vei dette. Den menneskelige reproduksjon er et forhold mellom kvinner og menn, men stadig flere land gir kvinner en ensidig adgang til å regulere den. Denne utviklingen er dramatisk og vil sannsynligvis føre til reaksjoner. Den sosiale kjønnsteori er lang på vei falsifisert. Hva konsekvensene blir når samfunnet organiseres etter en falsifisert teori er det vanskelig å forutsi, men det er merkelig hvis menn med tiden ikke vil reagere.

Verken kvinner eller menn er tjent med at det ene kjønn ensidig dominerer det andre. Kvinner beskytter seg selv og moren ved å beskytte faren. Eliminer faren og menn har ikke samme behov for å beskytte moren. Mitt håp er at dette skriftet kan føre til en mer åpen samfunnsdebatt om dagens bioteknologiske politikk og organiseringen av den menneskelige reproduksjon. Som den mannen jeg, kan jeg bare forsøke å få til en slik debatt uten å gi slipp på det storslåtte ved å være part i den to-kjønnslige virkeligheten.

**

EPILOG – «Brave new planreproductive world»

En oppdiktet utvikling

Inga så ut gjennom vinduet. Regnet sildret ned vindusglasset som en liten elv. Et snev av vemod streifet henne. Hun tenkte tilbake på hvordan alt hadde forandret seg men også på hvordan hun tross alt hadde kjempet mot det hun så kunne komme. Hun smilte litt over hvor modig hun hadde følt seg da hun tok til motstand mot utviklingen. Likevel hadde hun aldri trodd at omveltningen til det totalt mannsdominerte samfunn kunne ta så kort tid, og med en slik brutalitet.

Hun måtte innrømme at mannsopprøret ikke hadde kommet uten forvarsler. Hun hadde kanskje sett og forstått mer enn hun ønsket å innrømme. Egentlig hadde kvinner hatt nok tid til å reflektere over utviklingen. Hun kunne ikke huske at menn hadde snakket så mye om å gjøre opprør, men menn var jo menn. De sa jo ikke så mye uansett hva de måtte mene……..

**

 

 

[1] Fra Sånn vil du ha meg. Aschehoug 1949.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Sosial kjønnsteori og biologisk feminisme – en fare for demokrati og likestilling”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0