Kjøp bøker direkte fra forfatteren

Trippelgjengen og loftsmysteriet

kr 69

Boktype:
Format:
E-bok
Kategori:
ISBN:
978-82-690943-0-5
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Sol forlag
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Neste
Trippelgjengen og loftmysteriet E-bok

ABCNyheter anbefalte boken som: “Må-lese-bok” i sommer.
Ungebokbloggere ga ternngkast 6.

BAKSIDETEKST:
Even bor i Oslo og liker seg i byen. Sommerferien på den nye hytta ved sjøen frister ikke, men han er bare 12 år og har ikke noe valg. Feriens første uke blir ikke kjedelig som han hadde trodd, men mer spennende enn han kunne forestilt seg i sin villeste fantasi. Even har god fantasi, og noen ganger skremmer han seg selv med tankene sine. Han blir fort kjent med Marcus, gutten i nabohytta. Marcus er like gammel som Even. Han møter også Emma på 11 år, og hennes lillesøster Thea på 4, som også bor i en nykjøpt hytte. Mellom hyttene ligger et gammelt forlatt hus. Det ser ut som om det kan falle sammen når som helst. Rykter sier at en gammel dame går igjen der, og første kvelden ser han et svakt lys på loftet. Eller … er det bare fantasi? Even bestemmer seg for aldri å gå dit. Men hva skjer når Emma utfordrer ham til å gå inn i huset midt på natten? Bare for å se, sier hun.

Leseutdrag

Even er på vei til hytta for første gang: 

Plutselig bråbremset faren. Even ble kastet fram. Sikkerhetsselene strammet seg.
 – Hunden! Hvor ble den av? skrek moren høyt.
 – Hund? spurte Even som hadde sittet i sin egen verden og hørt på musikk. Han kjente at skulderen var øm.
 – Vi kjørte på en hund, svarte faren. Tror det i hvert fall.
Han åpnet bildøren. I det samme kom en mann løpende ut fra skogen. Han fortsatte over veien og ned i grøfta på den andre siden. Faren ble sittende.
 – Hva skjer?
Han klødde seg i håret som han alltid gjorde når han var usikker.
Mannen dukket opp fra grøfta. Han hadde et dyr i armene. Så forsvant han inn i den tette skogen.
 – Hva var det? spurte faren med bekymret stemme.
 – Traff vi den? Håper den ikke var skadet. Moren så på Even med triste øyne.
 – Han skulle ha stoppet og snakket med oss, sa faren, før han gikk ut og sjekket bilen. Even så på faren som gikk rundt bilen for å se om det var merker etter hunden. Han bøyde seg flere ganger og ble stående litt før han gikk videre. Han så lettet ut da han åpnet bildøren. 
­ – Det er ingen merker på bilen, sa han.­ – Da kjører vi videre. Det er kun et lite stykke igjen til vi er fremme. Tror ikke vi traff hunden, den ble nok bare redd. Faren startet bilen og svingte ut på veien mot hytta.  Even slo på musikken igjen og ble sittende å se ut.  Etter at de hadde kjørt gjennom en knapp sving kunne han se havet igjennom frontvinduet. På høyre side var det skog. I skogkanten så han et gammel hus.  – Se på det gamle huset. Er det noen som bor der?
Even satt med nesa mot bilvinduet.  – Ser ut som noen har dytta huset hardt i den ene siden. Er jo helt skjevt, jo.
Han tok av seg hodetelefonene.
 – Nei, ingen har visstnok bodd der på en stund. Det ser farlig ut.
Moren snudde seg mot sønnen i baksetet.
 – Du får ikke lov å gå dit. Gulvet er sikkert råtten og hvem vet? Kanskje faller hele greia ned en dag? Ikke kjekt å få et hus over seg, så hold deg borte derfra.
 – Slapp nå av, kjære. Tror du virkelig Even våger seg inn der? Han som er så forsiktig. 
Faren snøftet ut ordene.
 – Da jeg var ung gikk vi på oppdagelsesferd og var ute hele dagen. Vi satt ikke med hodetelefoner på ørene eller spilte dataspill. Vi lekte. Ute. Faren så seg raskt bak for å understreke at det var sønnen han snakket til. Even hadde hørt alt før. Han satte musikken på igjen.

De kjørte noen minutter til. Så stoppet faren bilen. Han snudde seg mot baksetet.
 – Hva synes du, Even?
Even hadde ikke hørt farens spørsmål. Han så seg rundt og spurte:
 – Er vi fremme nå?
Så nært spøkelseshuset?
Den eneste veien til hytta er forbi det fæle huset, tenkte han. 
Faren hadde rett. Even var feig og han hatet å høre det.
 – Slå av! Vi er framme, skrek faren, som forsøkte å overdøve musikken.

Hytta lå ved sjøen, men var uten badestrand. Hytte med strandtomt var utenfor de «økonomiske rammer», hadde faren sagt. Han hadde lånt masse penger for å få råd til hytta.

Even gikk ut av bilen og så seg rundt. Hytta var liten. Mindre enn på bildet. Noen hadde malt den rød, og bommet, slik at den hvite muren hadde røde striper. Han gikk gjennom den lille hagen for å se på havet. Der hagen sluttet sto Even plutselig på kanten av et stup og så rett ned i sjøen. Han tok et lite skritt tilbake.  Til venstre var det en bratt skråning. En sti svingte seg nedover til en flytebrygge. På bryggen så han en ensom gammel pinnestol.
 – Bratt her, mamma. Burde vært et gjerde her så ingen faller utfor.
Hodetelefonene hang over nakken og spilte videre.

­ – Even, kom hit. Vi tar ut av bilen først, sa moren.
Even gikk bort til bilen og tok ut bagene sine.
 – Er du spent Even? På rommet ditt? Det er så fint og stort.
Even så for seg det store rommet.
–Til å være på en hytte, la moren til.
 Rommet krympet i hodet hans.

Altanen hadde utsikt mot sjøen. Even hadde slengt seg ned i en av stolene som sto med ryggen inntil hytteveggen. Han var sulten og tørst. De hadde ryddet og pakket ut alt fra bilen, og nå hadde moren var gått inn for å lage lunsj.

Verden var igjen lukket ute og musikken var alt han hørte.
 «Du vet da faen hva jeg tenker. Jeg tenker det jeg tenker, og føler det jeg føler. Men, en vakker dag, så er alt på stell».

Han snudde seg. Var det noen bak han?
Nei. Han så rett inn i hytteveggen.
Men, han følte at det var noe.
Han snudde seg tilbake mot sjøen, igjen.
Den fine utsikten visket ikke ut den ekle følelsen han kjente i ryggen.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Trippelgjengen og loftsmysteriet”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0