Kjøp bøker i bokhandelen

Tubakrisen

kr 199,00

Boktype:
Format:
E-bok
Kategori:
ISBN:
978-82-691219-1-9
Språk:
Norsk bokmål
Forlag:
Samarkand
Utgitt:

Beskrivelse av boka

Kan en familie komme seg til Amerika ved hjelp av heklet spagetti? Og hvor mange flybilletter kjøper en trettenbarnsmamma som bare kan telle til tolv? Bli kjent med familien Storeblom. En streng og tubaspillende pappa, og en heklende mamma som tror hun har tolv unger, men egentlig har tretten. Tubakrisen er en barnebok til lutter underholdning. Ingen pekefinger, og ingen underliggende moral. Artig for ungene, og også for de voksne.
Historien er bygget rundt Esmeralda Storeblom, som har en utpreget evne til å hekle seg ut av vanskelige situasjoner. Men å sørge for nok flybilletter til 13 unger – det fikser hun ikke.
Tubakrisen er første bok av tre i serien om Storeblomene.
(Papirutgaven er tilgjengelig hos alle bokhandlere)

Leseutdrag

Kapittel 1

Hvor mange barn har vi?

Esmeralda Storeblom hadde tretten barn, men hun sa alltid at hun hadde tolv. Problemet var at Esmeralda bare kunne telle til tolv, så hun trodde faktisk at hun hadde tolv barn.

Ada var tretten år og hørte til blant Storeblom-ungene. Ada syntes det var ganske trøblete med en mor som bare kunne telle til tolv. Men virkelig krise ble det først da alle søsknene ble invitert til Amerika – og Esmeralda sørget for flybillettene.

Pappaen til Ada, Didrik Storeblom, var tubalærer på Kroken skole, og tubamusikk var det vakreste lærer Storeblom visste om. Derfor måtte alle elevene være med i skolens store tubaorkester, gjøre mange tubalekser og holde ut lange tubaøvinger. Hadde Didrik Storeblom fått bestemme, så hadde Kroken skole vært en ren tubaskole. Men dessverre måtte elevene lære litt matematikk og språk også.

Amerika-turen handlet også om tuba. Den styrtrike amerikanske damen Ivana Truttel-Dutt hadde invitert alle som spilte tuba på Kroken skole, til å besøke tubapalasset hennes i Amerika.

Storeblom-barna ble overlykkelige over invitasjonen til Amerika. Endelig skulle de få delta på noe spennende på grunn av tubapappaen sin. Men så begynte planleggingen.

– Det kommer aldri til å gå bra, sa fireåringen Karlomine dystert.

Karlomine var egentlig for liten til å gå på skole, men hun var veldig klok. Didrik hadde tatt henne med til skolen fra hun var to år, før hun klarte å bære sin egen tuba. Nå gikk hun i sjette klasse, der hun hjalp lærerne med å svare på vanskelige spørsmål.

– Er det noen som ikke har lyst til å være med, kanskje?

Ada spurte forsiktig ut i luften, selv om hun visste at dette var krise. Ungene hadde samlet seg til familieråd i det gamle, morkne vedskjulet i hagen. Fedre skulle ordne med pakking, og mødre skulle ordne med billetter, hadde de fått beskjed om. Mamma Esmeralda hadde kvitret fornøyd at hun personlig hadde meldt fra til fru Truttel-Dutt at hun trengte tolv flybilletter til sine tolv tubaunger.

Vedskjulet var lite, så de vaglet seg som best de kunne mellom vedkubber, verktøy og gamle malingspann. Ante, som var femten år og oppkalt etter hovedpersonen i en gammel barne-TV, hadde kommet sist og satt presset inn i vindusposten for å få være med.

– Pass, sa Tamarine ulykkelig. – Vi trenger tretten pass, også.

Tamarine var tvillingene Tamar og Trine. Selv om de var gutt og jente, var de prikk like. Ikke engang mamma Esmeralda klarte å se forskjell, derfor sa hun Tamarine til begge. De var tynne som sytråder, og nå som de satt tett sammen på en huggestabbe, var det nesten vanskelig å se at de var to.

– Ja, istemte Dulilja.

– Vi trenger både tretten pass og tretten flybilletter.

Hun sukket og fortsatte hviskende.

– Hva om vi for én gangs skyld sier til mamma at vi trenger tretten …

– NEI!!!!

Et unisont, enstemmig brølende nei kom fra alle de andre. Én gang hadde Didrik nemlig prøvd å snakke med Esmeralda om tretten.

– Hva om vi hadde hatt tretten barn, hadde han spurt litt sånn tilfeldig ut i luften, mens han pusset energisk på tubaen sin med en poleringsklut.

– Tretten? Du vet at det er et ulykkestall, ikke sant?

Mamma Esmeralda hadde pustet fort ut og inn mens hun snakket høyere og høyere.

– Alt går galt når man kommer til tretten, hvinte hun.

– Tretten er skummelt, skingret stemmen. – Tretten bringer ulykke. Jeg vil ikke høre mer snakk om tretten.

Hun hikstet etter pusten mens store tårer spratt ut av øynene hennes, og Didrik måtte legge fra seg tubaen og hente lommetørklær.

Senere samlet han sammen alle ungene og snakket alvorlig.

– Jeg trodde Esmeralda led av dyskalkuli eller talldysleksi, begynte han.

– Er det farlig? Blir vi smittet, lurte Ada på. Hun hadde veldig lyst til å være hjemme fra skolen noen dager.

Omtaler

Det er ingen omtaler ennå.

Bli den første til å omtale “Tubakrisen”

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *