Feil premisser legges til grunn for å holde tilbake millionbeløp til forfattere

Bokas kvalitet avgjøres ikke av forlagslogoen. Uavhengige forfattere kan benytte samme tjenester for bokutgivelse som de tradisjonelle forlagene gjør.

av Kristin Over-Rein, daglig leder i BoldBooks

NRK-saken Kjendisforfattere i millionkrangel handler om at Forfatterforbundet mener de ikke har fått sin andel av biblioteksvederlagmidlene. De har ikke kommet til enighet med Norsk forfatter- og oversetterfond (NFOF), som forvalter midlene.

Ifølge loven er det kun krav om å ha en bok i et offentlig bibliotek for å kunne søke om disse pengene. Men NFOF er skeptiske til om forfattere som gir ut bøker på eget forlag bør ha samme rett på pengene som forfattere som er vurdert gode nok for store forlag, ifølge NRK.

Leder i NFOF, Ika Kaminka, er skeptisk til “om forfattere med eget forlag har vært gjennom noen annen vurderingsinnsats enn seg selv”.

Konflikten ser ut til å være basert på flere sviktende premisser: 

1) Bøker som ikke har blitt antatt på et tradisjonelle forlag er dårlige. 

2) Bøker som utgis på tradisjonelle forlag er gode. 

3) Selvpublisering er forfatterens plan B, etter å ha blitt refusert fra forlag.

4) Bøker som gis ut på eget forlag har ikke vært gjennom en redaksjonell behandling. 

Det er flere som vil skrive bøker enn hva forlagene kan utgi. Hvert år sendes 6000 manus til norske forlag, og under 5 prosent av debutantene blir antatt. Manusene blir ikke nødvendigvis refusert fordi de er for dårlige. Det kan skyldes at de ikke er lønnsomme nok for forlaget, har feil sjanger eller sjangerblanding, ikke passer inn i utgivelsesplanen, eller fordi forlaget har rett og slett ikke kapasitet.

Forlagenes portefølje ser ut til vris stadig mer mot kommersielle utgivelser, som bøker av bloggere og lignende, så om det står Cappelen Damm på coveret er ikke det ensbetydende med en bok av god litterær kvalitet. Flere av forlagenes bøker blir ikke meldt opp til Kulturrådets innkjøpsordning for bibliotekene, fordi forlaget selv vurderer dem som ikke gode nok, eller de blir “nullet” (ikke innkjøpt) av Kulturrådet.

Stadig flere forfattere har selvpublisering som sitt førstevalg, fordi de ønsker å beholde rettigheter, kunstnerisk kontroll og inntekter selv. 

På indieforfatterseminaret vi arrangerte i november hadde vi med en foredragsholder fra den internasjonale alliansen for uavhengige forfattere (ALLI). Orna Ross sier at “Du skal tenke ganske kortsiktig for å ikke ta selvpublisering alvorlig. Denne sektoren publiserer nå flere bøker enn alle de tradisjonelle forlagshusene til sammen, og står for over 30 prosent av bestselgerne i nettbokhandlene”

I USA økte antall selvutgitte bøker med hele 40 % fra 2017 til 2018, ifølge Bowker. Den eksplosive økningen tilskrives bistand fra plattformselskaper som formidler verktøy og tjenester til uavhengige forfattere. På den måten kan forfattere gi ut bøker med like god kvalitet som forlagsutgitte bøker. På vår egen plattform, BoldBooks, formidler vi for redaktører og språkvaskere som også jobber for de største forlagene.

Når en musiker “går indie” og starter egen label, så heier vi på det. Å benytte kvalitetssikrede tjenester og velge å investere i eget bokprosjekt for å sikre rettigheter og inntekter, bør ikke være diskvalifiserende for statsstøtte.

Les også: Selvpublisert kontra indieforfatter

Schreibe einen Kommentar

Deine E-Mail-Adresse wird nicht veröffentlicht. Erforderliche Felder sind mit * markiert.

*

*