Forfatternes inntekter ved digitalisering av bokbransjen

Musikkassett. Foto Markus Spiske, raumrot.com. Bilde hentet fra Pexels, CC0 lisens

DEBATT: Det er ikke filformater som fører til digitalisering av bokbransjen, det er nye forretningsmodeller. Som representant for den nye bokbransjen kaster jeg meg inn i debatten mellom Berggren og Einarsson om forfatternes inntekter. 

Portrettbilde Kristin Over-Rein, gründer av BoldBooks, digitalisering av bokbransjen
Kristin Over-Rein
Gründer av BoldBooks, Foto: Marit Reisjaa Karlsen

Med overskriften Forlagsbransjens Stockholmssyndrom setter forfatter Arne Berggren søkelyset på hvor dårlig betalt og usunt lojale norske forfattere er.

Mange lesere er ikke klar over at forfatteren bare får 15 % av utsalgsprisen per bok. Enda mindre hvis boka har stive permer. En hardcoverbok som koster 360 kroner i bokhandelen får forfatteren kr 45,90 for. Selges det 300 bøker, noe som er ganske vanlig for en norsk roman, sitter forfatteren igjen med 13 770 kroner.

Jovisst har forlagene utgifter til redaksjonelt arbeid, design og trykking. Men ofte dekkes jo dette av staten.

Staten sponser forlag og bokhandler

Forlagene baserer seg på at bokutgivelsen får statsstøtte, dvs. kjøpes inn av Kulturrådet (den såkalte innkjøpsordningen). Ifølge Dagbladets artikkelserie om Kulturkameratene er det grunn til å tro at de store forlagene favoriseres på grunn av bekjentskaper, så de har høyere sannsynlighet for at deres bøker blir innkjøpt.

Hvis boka kommer inn under innkjøpsordningen betaler staten 150 000 kroner til forlaget og 80 000 kroner til forfatteren for 703 papirbøker og 70 e-bøker til bibliotekene. Forlaget får da dekket sine kostnader med utgivelsen (anslagsvis 80-100 000 kroner for en hardcover) og sitter igjen med et fint overskudd, og det før de har solgt en eneste bok over disk.

Forlaget har selvfølgelig kostnader til lagring, distribusjon og bokhandelrabatter. Men når storforlagene også eier disse leddene i verdikjeden går det ut på ett. Bokhandelleddet får også sin statsstøtte gjennom at papirbøker er fritatt for moms for den som selger til forbruker.

Når det gjelder kostnader til markedsføring er nok ikke det stort for den jevne forfatter. I en årrekke har det vært medieoppslag om forfattere som må stå for markedsføringen selv.

Den konservative bokbransjen vil ikke endre seg

Sjefen i Forleggerforeningen, Kristenn Einarsson, fulgte opp med innlegget Arne Berggren feiltolker bokbransjen.

I stedet for å svare på Berggrens utfordring om hvordan bokbransjens overskudd i større grad kan tilfalle forfatterne, peker Einarsson på at det er støtteordningene (les: staten) og stipendordningene (les: forfatterforeningene) som må endres.

Den gamle forretningsmodellen består, hvor det er forlagene som sitter med makten. Og forfatterne jubler for hver bok som blir antatt, de logrer lojalt og blir sure når Stoltenberg har forhandlet seg fram til mer enn de 15 prosentene.

Digitalisering av bokbransjen er noe annet enn e-bøker

Den konservative bokbransjen vil nemlig ikke endre seg. Når det gjelder digitalisering, kan Einarsson slå i bordet med at de sender PDF til trykkerier, og lager e-bøker og lydbøker som kan strømmes.

Det er ikke filformatene i seg selv som forstyrrer bransjer etter hvert som digitaliseringen treffer dem. Det skjer, som Berggren er inne på, ved at avstanden mellom leser og forfatter, eller forbruker og produsent blir kortere. Det er de nye forretningsmodellene som oppstår, hvor mellomledd forsvinner, som disrupter det bestående.

Til Einarssons forsvar er han også inne på dette til slutt i sitt innlegg, nemlig at forfatterne allerede i dag kan kjøpe de samme tjenestene som man kan få hos et forlag. Mange som jobber med redaksjonelle tjenester for forlag er jo frilansere.

Forfatterne kan tjene mer på å ta kontrollen selv

Si at forfatteren selv investerer 80 000 kroner på å utgi en bok, som selges til bokkjøperen for 360 kroner stykket. Da trenger hun bare å selge 223 bøker for å gå i pluss. Alt utover dette blir rene inntekter. Ved 260 solgte bøker har hun like stort overskudd som forlagsforfatteren får i royalty for 300 bøker. Ved 500 solgte har hun et overskudd på 100 000 kroner, mens forlagsforfatteren får 24 750. Antagelig kan indieforfatteren gjøre regnestykket enda bedre, for eksempel ved å satse på softcover.

Mens forlagsforfatterens bok blir fortrengt ved neste bokhøst, og restopplaget sendes til makulering etter et par år, kan indieforfatterne fortsette å markedsføre og selge sin egen bok år etter år. Digitale kanaler gjør det mulig å målrette markedsføringen på en ny måte, og muliggjør direkte kontakt mellom leser og forfatter. Selger forfatteren direkte til leseren gjennom selvbetjeningsløsninger som boldbooks.no er det forfatteren selv som nyter godt av momsfritaket for papirbøker, ikke bokhandelen.

På verdens største nettbokhandel, Amazon, står allerede indieforfattere for rundt halvparten av e-boksalget. Norge kommer ofte etter USA. Hvor lang tid tar det denne gangen?

Kristin Over-Rein
gründer av BoldBooks

2 kommentarer

  1. Bra innlegg.
    Da jeg hørte Arne Berggren ytring på radioen ble jeg litt oppgitt. At forfattere blir utnyttet i et forlagsstyrt system har blitt pekt på i mange tiår og dessverre avslutter Berggren innlegget der det burde begynt: med alternativer som forfatterne har fått det siste tiåret.
    For øvrig synes jeg dine regnestykker blir litt for enkle. Hva dekker de 80 000 kronene som forfatteren investerer i ditt eksempel?
    Og har du nye tall og kilder for indieforfatternes salg av e-bøker på Amazon?

    1. Hei, jeg har brukt 80 000 som er et tall jeg har hørt fra bransjen. Tror ikke det er så halvgærnt hvis man anslår ca 25 000 til redaksjonelle tjenester, 15 000 til design/ombrekking, 35 000 til trykking og 5 000 til diverse administrativt.

      Amazon oppgir jo ikke tall selv, så her er dataanalyse fra Author Earnings det man refererer til. Siste rapport er fra februar 2017: http://authorearnings.com/report/february-2017/

      Ser nå at markedsandelen for indieforfattere har gått ned fra 44 % til 36 % rundt årsskiftet. Men det virkelige interessante er den langvarige trenden, hvor markedsandelen til “Big Five” (de fem største amerikanske forlagene) på Amazon har gått dramatisk ned i siste treårsperiode, mens indieforfattere har hatt en stigende trend.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

*