Erna Solberg ville blitt brent på bålet

Det er en opplest og vedtatt forståelse i samfunnet om at Prinsesse Märtha Louise ville blitt brent på bålet, hvis hun levde for noen hundre år siden. Forfatter Elin Hansen er ikke like sikker. 

– Hekseprosessen handlet ikke om de som kunne snakke med engler. Den handlet hovedsakelig om at menn var redd for sterke kvinner, samtidig som de trodde på trolldom, sier forfatter Elin Hansen, som i disse dager er aktuell med den historiske romanen Ildtunger. 

Kvinner var kvinners verste fiender

– Det var de sterke kvinnene som ble beskyldt for å ha utført trolldom. De kvinnene som turte å stikke hodet frem. De kvinnene som turte å si sine meninger høyt. Erna Solberg og de andre kvinnelige politikere våre ville nok vært i faresonen på den tiden, sier forfatteren og smiler, før hun får et alvorspreg over ansiktet.
– Men selv om det var mennene som brente kvinnene på bålet, var deres medsøstre en sterk medvirkende kraft. De anga, løy og beskyldte hverandre. Enten for å få en bedre posisjon i samfunnet eller for å redde seg selv. 

Lite som har forandret seg

Da Hansen leste dommene fra 1600-tallet ved heksemonumentet i Vardø, var det som å lese om seg selv.

– Bålet er borte, men ellers er det lite som har forandret seg på disse 400 årene. 

Det er tydelig at Elin Hansen er en sterk kvinne. Hun er godt utdannet og har hatt gode jobber, både i det offentlige og i det private næringslivet. Hun er en som stiller spørsmål. Kanskje litt for høyt. Kanskje litt for nærgående. Hun fikk i alle fall smake på det samme som de såkalte trollkvinnene på 1600-tallet fikk smake på. De giftige ordene.

Det er de personlige erfaringene fra arbeidslivet, kombinert med interessen fra hekseprosessen i Finnmark, som gjorde at Ildtunger ble til. Tittelen er nemlig ingen tilfeldighet. For ved siden av å fortelle historien om trollkvinnene sånn som det var, vil hun at leseren skal dra paralleller til vår egen tid. Hun vil at vi skal forstå at det vi sier om hverandre kan få store konsekvenser.

– Neida, det er ingen som blir brent på bålet i Norge i dag. Men det kan heller ikke være noen spøk å miste jobb, familie, venner eller å bli hengt ut i nabolag eller i media, for den saks skyld.

Ord får konsekvenser

– Mekanismen for det som blir sagt høyt om andre er den samme i dag som den var under hekseprosessen. Det skaper kjedeprosesser. Det får konsekvenser. Hver dag er det en eller annen kvinne som karakterdreper en annen kvinne. Og det starter allerede med småjenter i barnehagen, seir Hansen. 

Hansen presiserer at selv om dette i all hovedsak gjelder kvinner, finnes det også menn med ildtunger. Og menn som blir utsatt for ildtunger. Akkurat sånn som det var under hekseprosessen. Da var det noen av de samiske mennene som fikk unngjelde.  

– Jeg synes det er på høy tid at vi tar lærdom fra hekseprosessen. Det har tross alt gått noen år nå, smiler forfatteren optimistisk. Under skriveprosessen har hun hatt historiker og spesialist på hekse- og trolldomsprosessen, Rune Blix Hagen i ryggen. Han har blant annet skrevet forordet i boka.  

Forfatteren lar tankene vandre tilbake til Prinsesse Märtha Louise igjen, som kanskje er den mest kjente og profilerte alternative personen vi har og har hatt i Norge.

 – Märtha er en sterk kvinne. Hun står for det hun mener, og hun er ikke redd for å si det høyt. Så hun hadde nok blitt brent på bålet, hun også. Og når jeg tenker meg om, er det vel akkurat det hun har blitt. Bare at bålet er byttet ut med trusler om å miste tittelen og uthenging i media. 

 

Ildtunger slippes den 8. oktober, men den ligger til forhåndssalg her hos oss.

 

Av: Ann Hilde Bolstad