Karl Otto Vibran

Fødested: Kristiansand | Bosted: Holmesund
Jeg er født på 1950-tallet, og skriver nå på en historie fra 1960-tallet. Jeg er utdannet cand. polit. med tilleggsfag fra NTH. Bor på sørlandet med kone og tre barn. Jeg har jobbet mesteparten av arbeidslivet mitt i energibransjen. Fortellingen...

Jeg er født på 1950-tallet, og skriver nå på en historie fra 1960-tallet. Jeg er utdannet cand. polit. med tilleggsfag fra NTH. Bor på sørlandet med kone og tre barn. Jeg har jobbet mesteparten av arbeidslivet mitt i energibransjen. Fortellingen jeg har jobbet med i mange år har blitt til et manus som jeg håper å få publisert i år. Det har foreløpig tittel “Forglem meg ei.” Det var favorittblomsten til en 11-åring som ble skrevet inn på Radiumhospitalet med kreftdiagnose. Manuset omhandler den dramatiske situasjonen gutten og familien hans gikk igjennom da Radiumhospitalet etter 30-40 resultatløse betatronbehandlinger la epikrisen hans i sykehusets “dødsbunke”.

Jeg har også flere fortellinger i emning, men det er nødvendig for meg å få ut denne først.

Følg Karl Otto Vibran i sosiale medier!

Bøker under arbeid

Nr. 27

Fortellingen jeg har jobbet med i mange år har blitt til et manus som jeg håper å få publisert i 2019. Det har foreløpig tittel "nr. 27." Det var nummeret pasienten fikk da han som...

Fortellingen jeg har jobbet med i mange år har blitt til et manus som jeg håper å få publisert i 2019. Det har foreløpig tittel “nr. 27.” Det var nummeret pasienten fikk da han som 11-åring ble skrevet inn på Radiumhospitalet. Manuset er basert på den dramatiske situasjonen gutten og familien gjennomgikk i forbindelse med kreftsykdommen.
Manuset handler om en 12-åring som på 1960-tallet fikk kreft. Fortellingen fokuserer på guttens og familiens opplevelser av sykdommen og behandlingen han fikk. Hovedpersonene er gutten og faren. Sistnevnte reagerte på den kraftige strålebehandlingen gutten får på Radiumhospitalet, og han kommer i opposisjon til fagekspertisen der. Faren allierer seg med doktor Lorentz Nitter som på det tidspunktet var overlege på poliklinikken og som der testet ut nye medisiner. Gutten blir ganske raskt oppgitt av alminnelig avdeling på Radiumhospitalet og epikrisen hans blir plassert i “dødbunken” til avdelingslegen, professor Olaussen. Foreldrene blir fortalt at gutten deres har fra 2-til 6 måneder igjen å leve. Skulle de gi opp eller kjempe videre? Kunne de stole på drømmen som faren hadde hatt like før sykdommen brøt ut?

Se mindre
Sjanger: Romaner