Hege Bjerkelien og Nils og hundeskrekken hans

Hege Bjerkelien er aktuell med barneboka «Nils og nabokjøterne» og i den forbindelse må hun selvsagt forhøres. Det hører med når man bokdebuterer! Boken slippes forresten i morgen!

Tekst: Christelle Ravneberget

Det kan være vanskelig å forstå frykt vi ikke eier selv, og voksne kan være blinde der barn trenger å bli sett.

Hverken foreldrene eller naboer godtar Nils’ hundefrykt. Og det kommer ikke engler, feer eller magiske krefter for å redde ham. Derimot byr historien på en ny vri når det kommer til å løse en vrien situasjon: Nils oppdager nemlig at voksne også kan være redde, og selv de kan trenge et dytt for å hjelpe seg selv videre.

– Jeg ønsker å formidle at og at vi som voksne kan bli bedre til å godta barns redsler. Vi har lett for å både avfeie og fnyse av frykt, spesielt hos barn. Samtidig vil jeg formidle at verden ikke alltid forstår, og noen ganger må man redde seg selv. Redsler er alltid reelle, men man kan gjøre noe med dem. 

Jobben som smittet over på livet, eller omvendt

Til daglig jobber Hege Bjerkelien vanligvis som barne- og ungdomsarbeider, i barneskolen og SFO. På skolen hjelper hun barn å lære, og i friminuttene leker de.

– På sommeren er favorittleken min gjemsel. Om vinteren er det å ake på rumpeakebrett. (Selv om jeg får skikkelig vont i rumpa). Jeg elsker også å bygge Lego og kjempehøye tårn av Kapla. (En gang raste det midt i hodet mitt). Når ingen av de voksne jeg jobber med ser meg, hender det jeg gjør rampestreker sammen med barna. (Ikke si det til noen).

– Akkurat nå jobber jeg ikke på skolen. Jeg har permisjon. Så da skriver jeg historier for barn, og har flere fortellinger som skal bli bok.

Datteren som inspirasjon

Hege har en datter på 12 år, som har vært til stor inspirasjon for bokarbeidet.

– Hun sier mye klokt, og jeg lærer av henne hele tiden. Hun hjelper meg med avgjørelser jeg må ta. Hun er veldig streng. Jeg bruker ganske mye tid i biblioteker og bokbutikker. Både alene og sammen med Julia (datteren). Jeg blir aldri lei av å ta på, bla i og smuglese i bøker. Når jeg går i barneavdelingen, er det interessant å høre hva andre barn interesserer seg for av bøker.

Noen kjappe hører med…

Hva er det beste som kunne skjedd nå?

– At alle barn i hele verden fikk gå på skole.

Hva er du redd for?

– Mer krig, dårligere klima.

Hva drømmer du om?

– Jeg drømmer om å glede barn med gode historier. Jeg drømmer også om å kunne hjelpe barn som ikke kan lese. Kanskje jeg kan hjelpe dem å lære, eller lese høyt for dem. Jeg elsker å lese høyt. Jeg har også en drøm om at enda flere foreldre skal lese høyt for barna sine ved leggetid.

Hvor er du om ti år?

– Om ti år har jeg gitt ut alle de syv manusene jeg har skrevet til nå. De har gledet mange barn, også deres foreldre. Jeg leser høyt for barna på skolen, men også for barn som for eksempel er på sykehus eller foreldre som ikke kan lese. Jeg er veldig glad i lydbøker. Allikevel vil jeg slå et slag for høytlesing.

Har du andre bokplaner?

– Å ja. Masse planer. Jeg blir helt svimmel. Jeg har en julehistorie liggende. I tillegg en serie på fem bøker. (Brokkolibanden). Ideer til nye bøker er det mer enn nok av.

Hva kan du si om læringskurven?

– Læringskurven ved prosessen har vært brattere enn brattest. Noen ganger går det trill rundt, men jeg ville gjort det igjen. Det er veldig gøy å lære om en bransje jeg bare har hatt med å gjøre som leser. Jeg har lært mye. Takk til BB.