Rebecca Blix

Fødested: Drøbak | Bosted: Slåstad
Da jeg var 29 døde han som var grunnmuren i livet mitt. Han som var alt... Dette skjedde brått og føltes så fullstendig meningsløst, at den dagen mistet jeg også meg selv. Jeg sluttet blant annet helt å skrive, noe...

Da jeg var 29 døde han som var grunnmuren i livet mitt. Han som var alt… Dette skjedde brått og føltes så fullstendig meningsløst, at den dagen mistet jeg også meg selv. Jeg sluttet blant annet helt å skrive, noe som fram til da hadde vært en av mine absolutt største lidenskaper her i livet. Før skrivelysten forsvant hadde jeg fått publisert noveller i diverse ukeblader og gikk rundt med planer om en roman.
Nå har det gått mange år og jeg har omsider kommet på en bra plass i livet. Jeg har flyttet til et nytt, idyllisk sted sammen med mannen min og en gjeng herlige dyr som er som balsam for sjelen. Jeg har omsider funnet tilbake til meg selv og det var det som skulle til for at jeg skulle begynne å skrive igjen.
Jeg jobber med en roman, men likevel har tilfeldigheter gjort det til at det er dikt jeg har skrevet mest av den siste tiden.
Alle diktene jeg har skrevet er til han jeg mistet og nå har jeg bestemt meg for å gi ut en liten samling med noen av disse diktene, som en liten hyllest til denne fantastiske personen som forlot vår verden så alt for tidlig.

Følg Rebecca Blix i sosiale medier!

Bøker under arbeid

Kjærligheten dør aldri

Dette er en liten diktsamling til en stor kjærlighet. Samlingen består av 16 dikt som alle er skrevet til min store kjærlighet som døde så alt for tidlig. Diktene handler derfor om kjærlighet, savn, lengsel...

Dette er en liten diktsamling til en stor kjærlighet.
Samlingen består av 16 dikt som alle er skrevet til min store kjærlighet som døde så alt for tidlig.
Diktene handler derfor om kjærlighet, savn, lengsel og drømmen om å en gang får møte min kjære igjen.

Lanseres 30. mai 2020

“I natt”

Jeg tenker på deg i natt
På alt det fine vi har hatt
På latter, på glede og kjærlighet
Den du sa ville vare i evighet
Og du så nok vår sanne vei
For hjertet som fortsatt banker i meg
Det vil jo for alltid tilhøre deg

Jeg tenker på barnet vi skulle hatt
Kanskje holder du det i natt
Er det en gutt eller en liten jente
Jeg vet ikke, jeg må vente
Med å se om det har ditt lyse eller mitt mørke hår
Med å se engelen som er bare vår

Jeg tenker på deg i natt
På alt det vi fortsatt skulle hatt
Men så krysset døden vår vei
Og jeg må leve videre uten deg
Men jeg har fortsatt livet i gave
Det skal leves til jeg er gammel og mett av dage

Men når tiden er inne
Er du den første jeg vil finne
Og da skal vi leve sammen i latter, i glede og kjærlighet
Den du sa ville vare i evighet

—————

“Begravelsen”

Det er en nydelig dag
Så ren, frisk og gnistrende klar
Jeg står opp, dusjer og sminker meg
Mens jeg hele tiden tenker på deg
Tar på meg kjolen du syntes var fin
Og litt av yndligsparfymen din

Da jeg kommer til kirken slår det meg hardt
Når jeg ser køen av mennesker i svart
Alle er de her for å ta farvel med deg
Som langt inn i sjelen tilhører meg
Stemningen er sorgfull og tung
Og preget av at du forlot oss så ung

Ved den nydelig pyntede båren din
Overveldes jeg av smerten min
Den har en skingrende klang
Som overdøver de andres sang
Men jeg hører det blir sagt fine ord
Om deg, som for meg var viktigst på jord

Så støttes jeg hele veien ned
Til det som skal bli ditt hvilested
Jeg ser de senke kisten din
Mens det føles som den er min
For alt det som en gang var meg
Det døde jo sammen med deg

Se mindre
Sjanger: Lyrikk