Voksendommen. Fortellinger fra terapirommet – En gave til deg som er nysgjerrig på hva samtaleterapi dreier seg om

Ny bok: «Voksendommen – fortellinger fra terapirommet»

Tekst: Christelle Ravneberget / Bente Egenberg

Hva innebærer det, å være voksen? Hvilke utfordringer og muligheter karakteriserer voksendommen? Og går det an å si noe generelt om kjernen av eksistensen i det som er vår lengste livsfase? Hvordan kan samtaleterapi hjelpe når problemer oppstår? 

Mye er skrevet om barndom, ungdom og alderdom. Men voksendommen – den aller lengste livsfasen – omtales ikke på samme måte. Bente Egenberg ønsker med denne boken, å bidra til endring.

Voksendommen – den aller lengste livsfasen

Bente Egenberg er til daglig psykolog i privat praksis med offentlig avtale. Boken er basert på erfaringsutvekslingen med virkelige mennesker, gjennom 40 år og mer enn 35000 terapitimer.

Selve ideen til boken kom for mange år siden, og hun har laget flere versjoner av boken før hun landet på akkurat denne. 

– I løpet av i disse omtrent femti årene som jeg kaller voksendommen, får de fleste mennesker servert livsutfordringer på løpende bånd.

Det var interessant å oppdage at ingen tidligere hadde gitt ut en bok med Voksendommen som tittel. Så jeg sikret meg et ISBN-nummer for mange år siden.

Disse omtrent femti årene mellom ungdom og alderdom, skulle ikke de også hete noe? Og hva er mer naturlig enn nettopp voksendommen? Som terapeut for mennesker som befinner seg i denne aldersfasen, visste jeg at jeg også hadde mer enn nok materiale å ta av, som kunne danne grunnlag for utformingen av historiene, forklarer forfatter og psykolog Bente Egenberg.

– Inntrykket mitt er at mange voksne i dag – og det gjelder både menn og kvinner – er interessert i hva samtaleterapi kan handle om. Jeg håper jeg får formidlet at det ikke er “farlig” å gå til kvalifisert samtaleterapeut, at det kan være til god hjelp for å kunne sortere tanker og følelser for å komme seg videre fra fastlåste situasjoner.

– Samtaler med en nøytral person som lytter og gir tilbakemeldinger på det som sies og ellers foregår, bidrar til å skape et større rom for bevisstheten til å utforske situasjonene, enn om man “snakker med seg selv”, eller med en som er mer eller mindre involvert privat. 

Bli med inn i terapirommet

Leseren inviteres her med inn i terapirommet, og får innblikk i hvordan samspillet mellom erfaren terapeut og pasient kan foregå. Vi følger hver pasient fra det første møtet med terapeuten, gjennom samtalene og til langt ut i terapiforløpet.

Det er vanlige livsproblemer som beskrives, og nettopp vanlige problemer kan utvikle seg til å bli “uvanlige”, dersom de ikke løses på en god og fruktbar måte. Det gjelder å ta tak i vanskelighetene når de oppstår, fremfor å la dem ligge og håpe at de går over av selv. Det dreier seg blant annet om problemer i kjærlighetslivet, i forholdet til barn, svigerbarn og foreldre, sjalusi, bekreftelsesbehov eller skyld- og skamfølelse. Samtalene viser veier ut av det følelsesmessige og iblant også praktiske uføret som de tretten personene i boken har kjørt seg fast i. 

Selv om situasjonene som beskrives er spesielle for personene det gjelder, finnes også gode muligheter for at leseren kan kjenne seg igjen i noen av beskrivelsene på et psykologisk plan. Og derved også selv få noen nye redskaper til bruk i eget liv. 

Men overføringen fra praksis til bok skjer på indirekte vis. Ingen spesielle personer er portrettert, så ingen vil objektivt sett kunne kjenne seg igjen.

Voksendommens snedige oppbygning

Tretten voksne mennesker står overfor utfordringer og livsvalg. De – fire menn og ni kvinner – har alle møtt på problemer som føles uoverkommelige, og trenger hjelp til å komme seg videre.

Dette er utfordringer, eller tema, som alle får befatning med i voksendommen, før eller senere, det er naturlige bestanddeler av det å være menneske. Derfor er det også nyttig å bevisstgjøre seg hvordan temaene utspiller seg for den enkelte og i ulike situasjoner, og leseren vil kanskje kjenne seg igjen i flere av dem. 

Boken består dermed av tretten fortellinger, og hver fortelling behandler det som Egenberg kaller “læringsområder”. Det dreier seg om: 

Fortolkning. Livssyn. Ærlighet. Forsøk. Risiko. Struktur. Bekymring. Årvåkenhet. Retning. Tilstedeværelse. Angst. Kropp. Død. Virkelighet. Nåtid/fortid. Kjønn. Tid. Bevegelse. Hindringer. Skygge. Beredskap. Balanse. Verdi. Følelse. Regnskap. Adskillelse. Identitet. Avhengighet. Realitet. Tilknytning. Ord. Styrke. Konflikt. Jeg/vi. Kreativitet. Kjærlighet. Energi. Bevissthet. Livskunnskap. 

Fortellingene er skrevet som dialog mellom terapeut og pasient

Gjennom disse dialogene får leseren en sjelden mulighet til å være «flue på veggen» og observere det som skjer i terapirommet, hvordan samspillet mellom terapeut og pasient kan utspille seg i praksis, og hvordan hver enkelt gjennom dette arbeidet kommer til nye innsikter om seg selv, muligheter og valg.

Spørsmålet om verdier er viktig. Det ser ut til å være en sterk tendens i samfunnet – hvis vi ser på politiske prioriteringer for eksempel – til å vektlegge økonomisk verdi foran menneskelige verdier. Selvsagt er en trygg bolig, mat på bordet og tilgang til nødvendig helsehjelp resultat av tilgang til økonomiske verdier – skjønt det siste er i vårt samfunn ideelt sett uavhengig av den enkeltes økonomi. 

– Men ut over dette hjelper penger fint lite i den enkeltes liv, hvor det grunnleggende sett handler om betydningen av å ha minimum av gode og trygge relasjoner, i alle fall til minst ett annet menneske – og alt hva en slik relasjon kan innebære. Dette i seg selv kan være krevende for mange. For hva vil det si å ha en god relasjon? Dette er noe som utforskes i boken, uten at det formuleres på akkurat denne måten, nødvendigvis. I tillegg er det min oppfatning at et kjennetegn på et godt liv er å ha kontakt med egne gode ressurser og kunne utvikle og bruke disse. Og det henger sammen med opplevelse av mening

Prosessen som indieforfatter

Jeg har nok veldig lenge hatt tanken om at jeg kom til å gi ut bok på eget forlag. Og det har jeg aldri sett negativt på. Men jeg ville forsøke etablerte forlag først. Kanskje forestillingen min omkring eget forlag ikke stemte? Jeg forsøkte faktisk tre etablerte forlag, og jeg fikk i alle tilfellene anbefalinger fra fornuftige folk om å sende inn, som mente at boken hadde kvaliteter til å bli antatt. Men slik gikk det ikke. Å få avslag var litt hardt med det samme. Men nå er jeg slett ikke lei for det. Å være indie-forfatter har mye positivt ved seg, ikke minst i sammenheng med BoldBooks. 

Jeg er jo slett ikke alene, men er del av et fellesskap, og kan kjøpe nødvendige tjenester av mennesker som er kvalifisert til ulike deler av utgivelsesprosessen. Det har vært krevende å forstå gangen i det hele, men absolutt gøy. 

Jeg liker generelt å ha hånden på rattet selv, men er åpen for korrektiver. Det er økonomisk kostbart å gi ut bok på eget forlag når man kjøper ekspertise til manusredaksjon, korrektur, design og det hele. Men håpet er selvsagt å få dekket kostnadene og mere til. Og ut fra erfaringen så langt, gjør jeg det mer enn gjerne igjen!

Bentes favorittbok

Boken som kommer opp i bevisstheten ved dette spørsmålet er en jeg leste for kanskje femti år siden. Det vil med andre ord si at den har vært med meg i hele voksendommen. Og jeg har sørget for at den alltid er blitt med på flyttelasset de gangene jeg har flyttet. Og det er ikke helt få. Boken det er snakk om, heter “Jeg og Du” av Martin Buber. Utgaven jeg har, ble gitt ut i serien Cappelens Upopulære Skrifter i 1968. Jeg tror den har bidratt i betydelig grad til å forme min forståelse av det å være menneske i verden. Den er ikke en lærebok i vanlig forstand, den inneholder ingen ubegripelige ord, men det kreves dyp konsentrasjon å ta inn innholdet inn over seg. Helt kort sagt skilles det grunnleggende sett i teksten mellom det forhold hvor et Jeg forholder seg til et Du, og når et Jeg forholder seg til et Det. I det første tilfellet handler det om et altoppslukende nærvær, i det andre tilfellet om forholdet mellom et Jeg og et objekt. Det sier seg selv at ingen kan befinne seg i Jeg-Du – forholdet til enhver tid. Derimot er det grunn til å tenke over, for noen og enhver, om hvor sjelden eller ofte det skjer. 

Fire kjappe

Hva er det verste som kunne skjedd nå? 

Usaklig kritikk. Jeg har lagt min livslange erfaring i arbeidet med boken, og oppfatter selv at jeg har noe å tilby leseren.

Hva drømmer du om? 

Jeg ønsker å lære så lenge jeg lever. Det er så mye som er spennende, ikke minst innen psykologifeltet. Og at jeg får skrevet de bøkene jeg har i tankene.

Hvor er du om ti år? 

Jeg håper jeg er i live, frisk, bor akkurat i det huset jeg bor i nå og har familien min rundt meg. Helst også at jeg kan være til hjelp for noen som trenger det.

Har du planer om nye bøker/bokprosjekter? 

Ja, det har jeg! Og flere enn bare én bok.

«Voksendommen» er en bok til inspirasjon og bevisstgjøring, og budskapet er særdeles optimistisk – for om man er åpen for videreutvikling av jegets iboende potensiale, er muligheten stor for fastere grunn under føttene når man daglig begir seg ut på nye etapper på livets klatretur. 

Om forfatteren

Bente Egenberg (f. 1948) er utdannet psykolog ved Universitetet i Oslo i 1980, siden har hun vært i kontinuerlig praksis. Etter å ha kvalifisert seg som spesialist i klinisk psykologi gjennom å arbeide på ulike institusjoner, gikk hun over til privat praksis med offentlig tilskudd. Hun arbeider i dag som avtalespesialist. Bente Egenberg er også utdannet lærer, har mellomfag i filosofi og en mastergrad i kunsthistorie.

Omtale

«Bente Egenberg viser hvordan et refleksjonsrom kan åpne nye muligheter; hvordan forskjellen mellom det å stå fast i et problem og det å finne løsninger ofte ikke er de store faktene eller himmelropende forandringer – snarere er det små justeringer og holdninger og handlinger som setter i gang nye bevegelser i sinnet og i livet. Slik får små endringer store konsekvenser over tid. Den stillferdige prosessen i terapirommet blir levende beskrevet gjennom dialoger. Fagpersonens verktøy er radikal lytting og en evne til å gå inn og nyansere fastlåste forestillinger og mønstre i de små, umerkelige åpningene som foregår i terapirommet.» – Fra forordet til Audun Myskja